Den ødelagte rammen
“Himmelske Fader, velsign Tate så han vet at han er elsket.”
En sann historie fra USA.
Erica gikk inn på sine foreldres rom og så på bildet på veggen. Det var et bilde av Jesus Kristus. Hun hadde sett det mange ganger før, men denne gangen la hun merke til noe.
“Pappa? Hvor kommer dette bildet fra? Og hvorfor er rammen ødelagt?”
Pappa kikket opp, og stoppet med å re opp sengen. “Det bildet var Omas.”
Oma var bestemoren hennes som bodde i Holland. Erica likte å høre pappa fortelle historier om livet hennes.
Pappa satte seg på sengen ved siden av Erica. “Da Oma ble voksen og flyttet hjemmefra for å bli sykepleier, ga moren henne dette maleriet”, sa han. “Hun hang det opp ved siden av sengen sin. En dag falt det ned fra veggen, og hjørnet gikk i stykker. Hun klarte ikke å reparere det, og det har vært ødelagt siden den gang. Da jeg vokste opp og flyttet hjemmefra, ga Oma det til meg.”
Erica spurte: “Hvorfor har du ikke reparert det?”
“Jeg kunne reparert det”, sa pappa. “Men det er en god påminnelse. Det hjelper meg å huske at selv om vi noen ganger kan føle oss såret eller ødelagt, kan Jesus Kristus hjelpe oss. Og det minner meg på at han kjenner og elsker familien vår.”
Erica følte seg varm innvendig da hun så opp på bildet igjen. Det føltes godt å vite at Herren brydde seg om familien hennes.
Noen dager senere gjorde Erica seg klar til å legge seg. Hun pusset tennene og tok på seg pyjamasen sin. Om noen minutter ville pappa komme for å lytte til godnattbønnen hennes, og bre dynen tett over henne.
Men så hørte Erica noe. Det var broren hennes, Tate, på soverommet ved siden av. Han snakket med pappa, og det hørtes ut som han gråt.
“Ingen liker meg”, hørte hun Tate si mellom hikstene.
Erica tenkte på bildet av Jesus Kristus med den ødelagte rammen. Hun tenkte på det pappa sa om hvordan Frelseren kan hjelpe oss når vi føler oss såret eller ødelagt. Det høres ut som Tate føler seg såret akkurat nå, tenkte hun.
“Jeg er glad i deg. Morgendagen kan bli bedre”, hørte hun pappa si til Tate. “Jeg skal si god natt til Erica. Jeg kommer straks tilbake.”
Da pappa kom inn på rommet hennes, spurte Erica: “Hvorfor gråter Tate?”
“Noen av vennene hans på skolen sa noen stygge ting til ham”, sa pappa.
Erica rynket på pannen. Så fikk hun en idé. “Kan vi holde en bønn sammen med ham?”
Pappa smilte. “Jeg tror han ville satt pris på det.”
Erica banket forsiktig på døren til Tates soverom og kikket inn. “Tate? Kan vi holde bønn sammen med deg?”
Tate snufset og tørket øynene sine. “Ja.”
Erica, Tate og pappa knelte ned, og Erica holdt bønnen. “Kjære himmelske Fader”, sa hun, “vær så snill og velsigne Tate. Hjelp ham å vite at han er elsket og at han er spesiell.”
Da hun var ferdig, ga Erica og Tate hverandre en god klem. “Tusen takk”, hvisket han.
Så gikk Erica tilbake til rommet sitt sammen med pappa. Da han la dynen over henne, sa han: “Jeg er glad for at du spurte om vi kunne be sammen med Tate. Hva ga deg ideen om å holde en bønn sammen med ham?”
“Jeg følte meg trist da jeg hørte ham gråte”, sa Erica. “Og jeg tenkte på Omas bilde av Jesus med den ødelagte rammen. Jeg tenkte at Tate måtte huske at selv om han føler seg såret, elsker Jesus ham og bryr seg om ham.”
“Det var en kjempegod påminnelse”, sa pappa. “Jeg vet at han elsker og bryr seg om deg også, vennen min.”
Pappa kysset henne på hodet og slukket lyset. Erica krøp sammen under dynen sin. Hun var takknemlig for at Jesus Kristus alltid ville være der for å hjelpe familien hennes.
Illustrasjoner: Alyssa Tallent