Vitnesbyrd i matpausen
En tanke dukket opp i Zoes sinn: Stå for det du tror på.
En sann historie fra Australia.
Det var matpause på skolen. Zoe tok smørbrødet sitt og gikk til bordet. Solskinnet strålte gjennom vinduet og skinte ned på henne. Det var en varm dag, og Zoe følte seg lykkelig.
Alle snakket, og klasserommet var fylt av lyden av glade barn. En jente som het Luna, satte seg i nærheten sammen med venninnen sin, Jesse.
“Er du kristen?” hørte Zoe at Luna spurte Jesse.
Zoe kjente en klump i magen. Luna sa alltid stygge ting! Hva kom hun til å si nå? Hele klasserommet ble stille mens de lyttet.
“Jeg tror ikke på Jesus”, sa Luna etterpå.
En etter en sa mange barn i Zoes klasse det samme.
Zoes hjerte slo fort nå. Hun ønsket å ha mot og si at hun trodde på Jesus Kristus, men hun var redd for hva som ville skje. Hva ville alle de andre tro? Ville hun miste noen venner?
Plutselig kjente hun en varm og fredelig følelse. En tanke slo henne: Stå for det du tror på. Jeg skal beskytte deg. Zoe visste at den kom fra Den hellige ånd.
Hun trakk pusten dypt. “Jeg tror på Jesus Kristus”, sa hun. “Og jeg vet at han er glad i meg. Han er glad i deg også, selv om du ikke tror på ham.”
Den varme følelsen ble sterkere og sterkere. Zoe følte lykken vokse inni seg.
Snart var matpausen ferdig, og det var på tide å leke ute. Zoe sprang til lekeplassen. Noen av barna i klassen fulgte etter henne.
“Jeg likte det du sa til Luna”, sa en jente.
“Jeg også”, sa en annen gutt. “Hvordan kan jeg også tro på Jesus?”
Zoe smilte. “Du kan gå i kirken og lese i Skriftene for å lære mer om ham! Og du kan prøve hardt å følge det han underviste.”
Zoe var glad for at hun hadde mot til å dele det hun trodde på. Hun visste at Jesus Kristus alltid ville være der for å hjelpe henne å være modig.
Illustrasjoner: Chrisanne Serafin