“Skriftene på swahili,” Vennen, januar 2025, 36–37.
Skriftene på swahili
Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe, tenkte Jared.
En sann historie fra Australia.
Jared gikk inn på Søndagsskolen og satte seg sammen med klassekameratene sine. Han la merke til at en gutt han ikke kjente igjen kom inn og satte seg et par stoler unna.
Jareds lærer, bror Trudgeon, smilte til klassen. “Dette er Emmanuel”, sa han. “Han og familien har nettopp flyttet til Australia. Dette er deres første søndag i menigheten vår!”
Jared tenkte at det kanskje var vanskelig å gå i en ny menighet. Han ville prøve å være Emmanuels venn.
Bror Trudgeon fant frem Skriftene sine. “La oss alle slå opp i 3 Nephi,” sa han.
Jared åpnet Skriftene og så bort på Emmanuel. Han hadde ikke Skriftene.
Jared smilte bredt til ham og lente seg over. “Hei, jeg heter Jared,” sa han. “Har du lyst til å se i Skriften sammen med meg?”
Emmanuel smilte tilbake. “Jeg kan ikke så mye engelsk,” sa han. “Beklager.”
“Hvilket språk snakker du?”
“Swahili.”
Jared kunne ikke noe swahili. Jared og Emmanuel sa ikke stort resten av klasseperioden.
Under middagen den kvelden fortalte Jared familien om Emmanuel.
“Han virker veldig snill,” sa Jared. “Men vi forstår hverandre ikke så godt.”
Mamma nikket. “Emmanuel og familien hans går gjennom mye akkurat nå,” sa hun. “De måtte forlate landet sitt veldig plutselig fordi det skjedde dårlige ting der. De dro fra alt.”
Jared rynket pannen. Hvordan ville det være å måtte flytte hjemmefra i morgen og flytte til et helt nytt land? Det ville vært så vanskelig!
Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe Emmanuel, tenkte han. Men hva?
Jared kunne ikke slutte å tenke på Emmanuel mens han gjorde seg klar til å legge seg. Han satte seg ved skrivebordet med Mormons bok og leste noen få vers. Å lese i Skriftene fikk ham alltid til å føle seg bedre. I kveld minnet de ham også på at Emmanuel ikke hadde hatt noen Skrifter å lese. Jared lukket Skriftene og stirret på forsiden. Så spratt han opp fra stolen og skyndte seg ut i gangen.
“Mamma!” ropte han. “Jeg tror jeg hvordan jeg kan hjelpe Emmanuel!”
Søndagen etter gledet Jared seg så til å treffe Emmanuel. Han satt sammen med de andre diakonene foran i kirkesalen og ventet med en ny Mormons bok i fanget. Misjonærene hadde hjulpet ham å skaffe dette spesielle eksemplaret bare til Emmanuel.
Da Emmanuel kom inn i møtesalen sammen med familien, smilte Jared og vinket til ham. Emmanuel så forvirret ut da han satte seg ved siden av Jared. Men han sperret opp øynene da Jared ga ham Mormons bok.
“Til meg?” spurte Emmanuel.
Jared nikket.
Emmanuels øynene lyste opp. Han bladde gjennom sidene i sin nye Mormons bok. “Swahili!” sa han. Han smilte til Jared og klemte boken til brystet. “Tusen takk!”
Jared følte seg varm om hjertet da han smilte tilbake. Han visste at han ikke kunne gjøre alt bedre for Emmanuel, og de kunne fremdeles ikke snakke så godt sammen ennå. Men det var greit. De behøvde ikke å snakke samme språk for å være venner!
Illustrasjon: Keith Negley