“De bortkomne brillene,” Vennen, januar 2025, 44–45.
De bortkomne brillene
En sann historie fra Bolivia.
Det var første dag på skolen. Andrés var så spent! Han gikk i førsteklasse nå. Han var en stor gutt!
Men da han kom til skolen, så den for stor og skummelt ut, selv for en stor gutt. Han holdt godt fast i Mamis [mammas] hånd.
“Det kommer til å gå bra.” Mami smilte. “Si hei til læreren din. Vær snill mot klassekameratene dine. Og ikke glem å ta vare på brillene dine.”
For en uke siden fikk Andrés sine første briller. Foreldrene minnet ham alltid på å ta vare på dem.
Mami vinket farvel. “Ha en fin dag!”
Men Andrés hadde ingen fin dag. Noe forferdelig skjedde!
Han løp til Mami etter skolen. “Jeg mistet brillene mine!” gråt han. “Jeg lette overalt, men jeg finner dem ikke!”
“Å, nei!” Mami så bekymret ut. “La oss be vår himmelske Fader om hjelp.”
“Tror du det vil fungere?” spurte han.
“Vi prøver og ser. Vår himmelske Fader hører alltid bønnene våre,” sa Mami.
Andrés og Mami holdt en bønn. De ba vår himmelske Fader hjelpe Andrés å finne brillene hans.
På skolen dagen etter var Andrés fortsatt lei seg. Så kom en gutt bort til ham.
“Jeg tror disse er dine.” Gutten holdt frem et par briller. “Jeg fant dem ved fotballbanen.”
Andrés tok brillene. De var hans! Han kunne ikke tro det.
Etter skolen løp han til Mami og ga henne en god klem.
“Du fant brillene dine!” sa hun. “Du må være så glad for at du har dem.”
“Det er jeg” sa Andrés. “Men jeg er enda gladere på grunn av det jeg har lært.”
“Og hva er det?”
Andrés smilte bredt. “Bønn virker !”
Illustrasjoner: Susanna Teodoro