4 ting jeg setter min lit til når jeg prøver å stole på vår himmelske Fader

Da jeg var 18, sto jeg overfor et vendepunkt i min tro. Jeg kjente mange som hadde hatt en religiøs oppvekst, men ikke var aktivt engasjert i sin religion, og jeg følte meg fristet til å falle inn i det samme mønsteret. Men jeg visste også at et helhjertet engasjement for Jesu Kristi Kirke, krever mye mer enn passivt disippelskap, og tiden var inne for at jeg måtte ta et valg.

Mens jeg bestemte meg for om jeg ønsket å reise på misjon og forplikte meg fullstendig til Herren, visste jeg at jeg trengte den ekstra veiledningen som en patriarkalsk velsignelse kunne gi. Jeg trengte litt personlig veiledning og et glimt av hva min himmelske Fader hadde i vente for meg.

Selv om vi vet fra eldste Kazuhiko Yamashita i De sytti at “en patriarkalsk velsignelse kommer ikke til å kartlegge ditt liv eller besvare alle dine spørsmål”, er det “et budskap fra din himmelske Fader og vil sannsynligvis inneholde løfter og inspirerte råd for å veilede deg gjennom hele livet”.

Min patriarkalske velsignelse var akkurat det jeg trengte. Jeg mottok inspirert veiledning fra vår himmelske Fader og en bekreftelse på at det fantes en plan for mitt liv.

Noe av det mest fantastiske som skjedde med meg på misjon, var at jeg fikk et virkelig vitnesbyrd om at profeter og apostler er kalt av Gud. Jeg hadde aldri bedt om den kunnskapen før, og da denne bekreftelsen kom, gjorde den virkelig sterkt inntrykk på meg. Å vite at de virkelig taler Guds ord, ga meg en annen ressurs til å finne veiledning for livet mitt.

Som eldste Allen D. Haynie i De sytti vitnet: “Å vite ved åpenbaring at det finnes en levende profet på jorden forandrer alt … En profet er en som Gud personlig har forberedt, kalt, korrigert, inspirert, irettesatt, helliggjort og oppholdt.”

Hvis vi undrer over de prøvelsene vi opplever, kan vi stille oss disse spørsmålene som president Russell M. Nelson stilte: “Hva kan åpne seg for deg når du søker åpenbaring? Hvilken visdom mangler du? Hva føler du et presserende behov for å vite eller forstå?”

Når vi vet hva vi virkelig trenger fra vår himmelske Fader og Jesus Kristus, kan vi følge president Nelsons råd: “Be i Jesu Kristi navn angående dine bekymringer, din frykt, dine svakheter – ja, ditt hjertes lengsler. Og så må du lytte! Skriv ned de tanker som kommer til ditt sinn. Skriv ned dine følelser, og følg opp med å gjøre det du blir tilskyndet til å gjøre.”

Etter hvert som jeg har lært å søke personlig åpenbaring, har jeg innsett at det forener mange forskjellige aspekter av det vi praktiserer i Kirken. Når jeg ønsker å vite om noe er sant, stoler jeg på bønn, studerer Skriftene, og jeg søker levende profeters ord.

Å bygge konsekvente åndelige vaner holder meg klar til å motta personlig åpenbaring når jeg trenger det. Når jeg har spørsmål eller føler jeg har gått meg bort, husker jeg at jeg har en måte å få de svarene jeg trenger.

I de øyeblikkene jeg spør om vår himmelske Fader virkelig veileder meg, husker jeg den niende trosartikkel: “Vi tror at [Gud] fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike.”

Vår himmelske Fader har mer å åpenbare til sine profeter om Kirken, og han har mer å åpenbare til oss om vårt liv.

Som eldste Dieter F. Uchtdorf i de tolv apostlers quorum en gang lovet unge voksne; “Når vi streber etter å ha tillit til Gud og følge hans Sønn, Jesus Kristus, vil vi en dag se det ferdige resultatet, og vi vil forstå at Guds egen hånd ledet og veiledet våre skritt.”

Vår himmelske Fader kan gjøre at alt i vårt liv passer inn i hans fullkomne plan når vi fortsetter å stole på og følger ham.