Bare digitalt
To erfaringer lærte meg at Gud elsker alle like høyt
Vår himmelske Fader verdsetter oss som enkeltpersoner, enten vi er gifte eller enslige.
Av: Minerva Teichert
Ett prinsipp har hjulpet meg å finne lykke hele mitt liv, uavhengig av mine omstendigheter: Vissheten om at Gud elsker meg og ønsker det beste for meg. La meg forklare.
Foreldrene mine prioriterte å bruke tid sammen med familien da mine to søstre og jeg var barn. Nå som vi er voksne, er dette fortsatt en del av vår familiekultur. Tiden vi tilbringer sammen er morsom og fylt med tradisjoner som kappløp og spill, med arrangementer som tortillakasting og såpebobleblåsings-konkurranser.
I oppveksten min fikk jeg selvtillit ved å tilbringe tid sammen med familien, og jeg følte at jeg var viktig. Jeg følte at mine bidrag var ønsket og nødvendige. Men kort tid etter at jeg kom hjem fra misjon, endret samværet seg. Grunnen: Min eldre søster giftet seg noen måneder før jeg dro hjem.
Jeg var glad på hennes vegne, og gledet meg til å få en bror for første gang. Men jeg la merke til at foreldrene mine begynte å behandle min yngre søster og meg annerledes. Jeg følte at fordi jeg ikke var gift, ble jeg skjøvet til side og behandlet som et barn. Til slutt snakket jeg med foreldrene mine om endringene i familien vår. Vi konkluderte med at våre individuelle omstendigheter ikke har noe å gjøre med vår verdi. Alle er viktige i vår familie, uavhengig av alder, kjønn, økonomisk situasjon, talenter eller sivilstand.
Jeg åpnet meg for tanken om at vår himmelske Fader elsker og verdsetter oss som enkeltpersoner. Vår himmelske Fader ønsker at vi skal etablere og pleie sterke familieforhold, men vårt egenverd kommer ikke av vår familie. Fordi vi er Guds elskede barn og en del av hans familie, har vi en uendelig og evig verdi. Jesus Kristus viste dette ved å gi sitt liv for hver enkelt av oss. (Se Lære og pakter 18:10-11.)
Eldste Alan T. Phillips i De sytti oppfordret oss til å “[vite] hvem du er. Kjenn din sanne guddommelige identitet. Guds plan for lykke handler om deg. Du er hans dyrebare barn og av stor verdi. Han kjenner og elsker deg.”
Etter hvert som årene gikk og livserfaringene mine hopet seg opp, begynte jeg å se tegn på Guds kjærlighet til alle rundt meg, men jeg forventet eller gjenkjente ikke alltid hans kjærlighet til meg. Jeg tvilte på min verdi som enkeltindivid.
Fortjente jeg ikke Guds kjærlighet i like stor grad?
I juli 2008 følte jeg meg sterkt tilskyndet til å slutte i en jobb som ikke lenger var bra for meg. Jeg hadde ikke en annen jobb, men det var tidlig i karrieren min, og mulighetene virket ubegrensede. På grunn av tilskyndelsen ble jeg også overbevist om at vår himmelske Fader ville hjelpe meg å finne den rette muligheten.
Noen uker senere gikk verden inn i en finanskrise, og arbeidsledigheten skjøt i været. Etter hvert som ukene og månedene gikk, begynte jeg å få panikk. Jeg hørte hjerteskjærende historier om fedre og mødre som mistet jobbene sine. Jeg var enslig og hadde ingen jeg trengte å forsørge, så jeg lurte på om andre trengte og fortjente arbeid mer enn meg.
En kveld la jeg mine bekymringer frem for Herren. Jeg fortalte ham at jeg trengte en jobb for å ta vare på meg selv, men at jeg kunne se at det var familier med større behov. Det var som om jeg forestilte meg at alle sto i kø for å motta Herrens velsignelser, og fordi jeg var enslig, ble det forventet at jeg lot familier få plass foran meg.
Mens jeg ba, lærte Ånden meg at dette ikke var det som var forventet av meg. Det finnes ingen kø for å komme til vår himmelske Fader. Han innbyr alle sine barn til å komme til ham fordi “alle er like for [ham]” (2 Nephi 26:33). En veldig klar tanke kom til meg, at vår himmelske Fader ikke er begrenset av noen omstendigheter i vår verden, og at han vil hjelpe hvert individ som kommer til ham og Jesus Kristus.
I det øyeblikket ble jeg minnet på at det ikke finnes noe klassesystem blant vår himmelske Faders barn. Han velsigner oss når vi velger å inngå og holde pakter med ham og Jesus Kristus. Vi er alle elsket og viktige for ham, uavhengig av hvor vi er på paktens sti.
Kort tid etter dette ble jeg tilbudt en jobb som hjalp meg på en karrierevei til der jeg er i dag.
“Vi er viktige for Gud, ikke på grunn av CV-en vår, men fordi vi er hans barn,” sa eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum. “Han elsker oss alle, selv de som har feil, de avviste, de klønete, de sørgmodige eller de nedbrutte.”
Jeg prøver å overveie mine omstendigheter, merke meg følelser jeg har, og huske opplevelser som minner meg om Guds kjærlighet til meg. Det er vanskelig alltid å minnes Guds kjærlighet i en verden der hver dag synes å bringe en ny kamp. Å holde fokus på Guds kjærlighet for meg, hjelper meg å være lykkelig uavhengig av mine omstendigheter. Når du sykler, styrer du mot det du ser på. Jeg velger å fokusere på Guds kjærlighet og styre mitt liv mot den, fordi jeg vet at jeg er hans elskede datter.