Prestedømsprinsipper

Jesus Kristus innehar alle prestedømsnøklene. Under hans ledelse, gis prestedømsnøkler til menn til bruk i bestemte kall for å hjelpe til med å utføre Guds verk, som forklart nedenfor.

Herren har overdratt til hver av sine apostler alle nøkler som henhører til Guds rike på jorden. Den levende apostel som har hatt sitt embede lengst, Kirkens president, er den eneste person på jorden med myndighet til å utøve alle prestedømmets nøkler (se Lære og pakter 81:1–2; 107:64–67, 91–92; 132:7).

Under ledelse av Kirkens president, gis følgende lokale prestedømsledere nøkler slik at de kan presidere i sine ansvarsområder.

• Stavs- og distriktspresidenter

• Biskoper og grenspresidenter

• Presidenter for Det melkisedekske og Det aronske prestedømmes quorumer

• Tempelpresidenter

• Misjonspresidenter og presidenter for misjonæropplæringssentre

• Presidenter for Kirkens historiske steder.

Disse lederne mottar prestedømsnøkler når de beskikkes til sine kall.

Prestedømsnøkler gis ikke til andre, herunder rådgivere til lokale prestedømsledere eller presidenter for Kirkens organisasjoner. Disse lederne får delegert myndighet når de beskikkes og når de mottar oppdrag under ledelse av dem som innehar prestedømsnøkler. Presidenter for Kirkens organisasjoner presiderer under ledelse av dem som har prestedømsnøkler (se 4.2.4).

Prestedømsnøkler sikrer at Guds verk med å frelse og opphøye sjeler utføres på en ordnet måte (se Lære og pakter 42:11; 132:8). De som har prestedømsnøkler, leder Herrens verk innenfor sine ansvarsområder. Denne presiderende myndighet gjelder bare for de spesifikke ansvarsoppgavene i lederens kall. Når prestedømsledere avløses fra sine kall, har de ikke lenger disse nøklene.

Alle som virker i Kirken, beskikkes eller utpekes under ledelse av en som har prestedømsnøkler.

Når Kirkens medlemmer beskikkes under ledelse av dem som innehar prestedømsnøkler, får de myndighet fra Gud til å handle i dette kallet. For eksempel:

• En kvinne som blir kalt og beskikket av biskopen som Hjelpeforeningens president på menighetsplan, får myndighet til å lede Hjelpeforeningens arbeid i menigheten.

• En mann eller kvinne som blir kalt og beskikket av et medlem av biskopsrådet som Primær-lærer, får myndighet til å undervise Primær-barn i menigheten.

Alle som er kalt og beskikket, virker under ledelse av dem som presiderer over dem (se 3.4.1.2).

Når Kirkens medlemmer avløses fra et kall, har de ikke lenger myndigheten som er knyttet til det.

For mer informasjon om beskikkelse av medlemmer til kall i Kirken, se 18.11.

Kirkens presiderende ledere kan delegere myndighet etter oppdrag. Når menn og kvinner får disse oppdragene, får de myndighet fra Gud til å handle. For eksempel:

• Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum delegerer myndighet til syttier som har fått i oppdrag å administrere områder og presidere på stavskonferanser.

• Misjonspresidenter delegerer myndighet til mannlige og kvinnelige misjonærer som har fått i oppdrag å lede og lære opp andre misjonærer.

• Myndighet delegeres til Kirkens medlemmer som virker som omsorgsbrødre og omsorgssøstre. Dette skjer når de tildeles under biskopens ledelse av eldstenes quorumspresident eller Hjelpeforeningens president.

Myndighet som delegeres etter oppdrag, er begrenset til de konkrete ansvarsoppgavene og oppdragets varighet.

For mer informasjon om oppdrag ved delegering, se 4.2.5.

Ved å motta dåpens ordinans inngår Guds barn et paktsforhold med ham som fører til evig liv (se 2 Nephi 31:17–18). De som blir døpt, inngår en pakt om at de er villige til å påta seg Jesu Kristi navn, holde Guds bud og tjene ham til enden (se 2 Nephi 31:7, 13–14; Mosiah 18:10; Moroni 6:3; Lære og pakter 20:37).

Dåp med vann må etterfølges av håndspåleggelse for Den hellige ånds gave.

Frelseren sa: “Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike” (Johannes 3:5). Dåp med vann etterfølges derfor av bekreftelse og mottagelse av Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse (se Lære og pakter 20:41). I denne ordinansen blir enkeltpersoner bekreftet som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og bedt om å motta Den hellige ånd.

Når medlemmer utøver tro på Jesus Kristus, omvender seg og streber etter å holde dåpspakten, mottar de Den hellige ånds veiledning (se Mosiah 18:10). Den hellige ånd kan veilede, rettlede og rense dem fra synd gjennom hele livet og hjelpe dem å bli mer lik vår himmelske Fader og Jesus Kristus (se 2 Nephi 31:17; 32:5; 3 Nephi 12:48; 27:20). “Da er dere på denne snevre og smale sti som fører til evig liv” (2 Nephi 31:18).

Alle Guds evige velsignelser gjøres tilgjengelig for hans barn – døtre og sønner – gjennom Jesus Kristus og ordinansene og paktene som er nødvendige for frelse og opphøyelse (se 3.5.3). Overdragelse av Det melkisedekske prestedømme og ordinasjon til et embede er en nødvendig ordinans for at menn skal motta fylden av disse velsignelsene.

En mann som mottar Det melkisedekske prestedømme, inngår en pakt om å være trofast og foredle sitt prestedømskall og sine ansvarsoppgaver (se Lære og pakter 84:33). Gud lover med en ed at de som overholder denne pakten, vil bli helliggjort ved Ånden og motta alt Faderen har (se Lære og pakter 84:33–40; se også Veiledning til Skriftene, “Prestedømmets ed og pakt”, Evangeliebibliotek).

Prestedømsbærere har et hellig kall og ansvar for å representere Herren når det gjelder å hjelpe andre å komme til ham og forrette de ordinanser og pakter som er nødvendige for frelse og opphøyelse (se Alma 13:1–3, 6, 16). Når prestedømsbærere foredler dette kallet og ansvaret, blir de redskaper i Guds hender til å velsigne hans barn.

Guds velsignelser om evig liv er tilgjengelige for alle verdige menn, kvinner og barn. Alle som mottar Herrens tjenere – og som inngår og holder paktene forbundet med frelsens og opphøyelsens ordinanser – mottar Herren Jesus Kristus. Alle som mottar Jesus Kristus, mottar Faderen og alt Faderen har (se Lære og pakter 84:36–38; se også Matteus 10:40; Johannes 13:20; Lære og pakter 76:59).

Kirkens medlemmer som mottar tempelbegavelsen, inngår pakt om å:

• Etterleve lydighetsloven.

• Adlyde offerloven.

• Adlyde Jesu Kristi evangeliums lov.

• Holde kyskhetsloven.

• Holde innvielsesloven.

Som en del av begavelsesordinansen blir man bedt om å bære det hellige prestedømmes kledning gjennom hele livet. Å holde paktene som er inngått i begavelsen, omfatter det hellige privilegium å bruke tempelkledningen (se 26.4.2).

Velsignelsene forbundet med å motta og holde begavelsens pakter, omfatter større kunnskap om Gud og hans plan, guddommelig beskyttelse og guddommelighetens kraft. (Se Lære og pakter 38:32; 84:19–21; 109:22; Se også 27.2 i denne håndboken.)

I beseglingsordinansen inngår en mann og en kvinne en pakt med Gud og med hverandre. De inngår pakt og lover å ta imot hverandre som ektemann og hustru, rådføre seg med hverandre og arbeide sammen i kjærlighet og rettferdighet, og oppfylle sine guddommelig forordnede roller som mann og hustru og som far og mor.

En mann og en kvinne som er trofaste mot denne pakten, blir forenet som mann og hustru for all evighet. Paret har beseglet på seg, ved sin trofasthet, alle velsignelsene ved Guds evige pakt, hvorav det høyeste er opphøyelse med evige etterkommere (se Lære og pakter 132:19–20; se også 66:2; 131:1–4 og 27.3 og 38.4 i denne håndboken).