“3. Prestedømsprinsipper”, Utdrag fra Generell håndbok (2023).

“3. Prestedømsprinsipper”, Utdrag fra Generell håndbok

Prestedømsprinsipper

3.0

Innledning

Prestedømmet er Guds myndighet og kraft. Gjennom prestedømmet utfører vår himmelske Fader sitt verk med “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Gud gir myndighet og kraft til sine sønner og døtre på jorden så de kan hjelpe til med å utføre dette verket (se kapittel 1).

3.2

Prestedømmets velsignelser

Ved pakter og prestedømsordinanser gjør Gud store velsignelser tilgjengelige for alle sine barn. Disse velsignelsene omfatter:

Dåp og medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Den hellige ånds gave.
Deltagelse i nadverden.
Myndighet og kraft til å virke i kall og oppdrag i Kirken.
Å kunne motta patriarkalske velsignelser og andre prestedømsvelsignelser til helbredelse, trøst og veiledning.
Å bli begavet med Guds kraft i tempelet.
Å bli beseglet til sine familiemedlemmer for evigheten.
Løftet om evig liv.

3.3

Det melkisedekske prestedømme og Det aronske prestedømme

I Kirken har prestedømmet to deler: Det melkisedekske prestedømme og Det aronske prestedømme (se Lære og pakter 107:1).

3.3.1

Det melkisedekske prestedømme

Det melkisedekske prestedømme er “Det hellige prestedømme etter Guds Sønns orden” (Lære og pakter 107:3). Det er den kraft hvorved Guds sønner og døtre kan bli som ham (se Lære og pakter 84:19–21; 132:19–20).

Ved denne myndigheten leder og administrerer Kirkens ledere hele Kirkens åndelige arbeid (se Lære og pakter 107:18).

Stavspresidenten er den presiderende høyprest i staven (se Lære og pakter 107:8, 10; se også kapittel 6 i denne håndboken). Biskopen er den presiderende høyprest i menigheten (se Lære og pakter 107:17; se også kapittel 7 i denne håndboken).

For informasjon om embedene og ansvarsoppgavene i Det melkisedekske prestedømme, se 8.1.

3.3.2

Det aronske prestedømme

Det aronske prestedømme er “utledet av … Det melkisedekske prestedømme” (Lære og pakter 107:14). Det omfatter nøklene til:

Englers betjening.
Omvendelsens evangelium.
Å forrette i ytre ordinanser, herunder dåp til syndenes forlatelse.

(Se Lære og pakter 13:1; 84:26–27; 107:20.)

Biskopen er president for Det aronske prestedømme i menigheten (se Lære og pakter 107:15).

For informasjon om embedene og ansvarsoppgavene i Det aronske prestedømme, se 10.1.3.

3.4

Prestedømsmyndighet

Prestedømsmyndighet er fullmakt til å representere Gud og handle i hans navn. I Kirken utøves all prestedømsmyndighet under ledelse av dem som innehar prestedømsnøkler.

3.4.1

Prestedømsnøkler

Prestedømsnøkler er myndighet til å lede bruken av prestedømmet på vegne av Guds barn.

3.4.1.1

De som innehar prestedømsnøkler

Herren har overdratt til hver av sine apostler alle nøkler som henhører til Guds rike på jorden. Den levende apostel som har hatt sitt embede lengst, Kirkens president, er den eneste person på jorden med myndighet til å utøve alle prestedømmets nøkler (se Lære og pakter 81:1–2; 107:64–67, 91–92; 132:7).

Under ledelse av Kirkens president, gis følgende prestedømsledere nøkler slik at de kan presidere i sine ansvarsområder:

Stavs- og distriktspresidenter.
Biskoper og grenspresidenter.
Presidenter for Det melkisedekske og Det aronske prestedømmes quorumer.
Tempelpresidenter.
Misjonspresidenter og presidenter for misjonæropplæringssentre.

Disse lederne mottar prestedømsnøkler når de beskikkes til sine kall.

Prestedømsnøkler gis ikke til andre, herunder rådgivere til lokale prestedømsledere eller presidenter for Kirkens organisasjoner. Presidenter for Kirkens organisasjoner presiderer under ledelse av dem som innehar prestedømsnøkler (se 4.2.4).

3.4.1.2

Orden i Herrens verk

Prestedømsnøkler sikrer at Herrens verk med å frelse og opphøye sjeler utføres på en ordnet måte (se Lære og pakter 42:11; 132:8). De som innehar prestedømsnøkler, leder Herrens verk innenfor sine ansvarsområder. Denne presiderende myndighet gjelder bare for de spesifikke ansvarsoppgavene i lederens kall. Når prestedømsledere avløses fra sine kall, innehar de ikke lenger disse nøklene.

3.4.2

Overdragelse av og ordinasjon i prestedømmet

Under ledelse av dem som innehar prestedømsnøkler, overdras Det aronske prestedømme og Det melkisedekske prestedømme til verdige mannlige medlemmer av Kirken (se Lære og pakter 84:14–17). Etter at det aktuelle prestedømmet er overdratt, ordineres vedkommende til et embede i dette prestedømmet, for eksempel diakon eller eldste. En prestedømsbærer utøver prestedømmet i henhold til dette embedets rettigheter og plikter (se Lære og pakter 107:99).

For mer informasjon om overdragelse av og ordinasjon i prestedømmet, se 8.1.1 og 18.10.

3.4.3

Delegering av prestedømsmyndighet for å kunne utføre tjeneste i Kirken

3.4.3.1

Beskikkelse

Når Kirkens medlemmer beskikkes under ledelse av dem som innehar prestedømsnøkler, får de myndighet fra Gud til å handle i dette kallet. For eksempel:

En kvinne som blir kalt og beskikket av biskopen som Hjelpeforeningens president på menighetsplan, får myndighet til å lede Hjelpeforeningens arbeid i menigheten.

Alle som er kalt og beskikket, virker under ledelse av dem som presiderer over dem (se 3.4.1.2).

Når de avløses fra et kall, har de ikke lenger myndigheten som er knyttet til det.

3.4.3.2

Oppdrag

Kirkens presiderende ledere kan delegere myndighet etter oppdrag. Når menn og kvinner får disse oppdragene, får de myndighet fra Gud til å handle. For eksempel:

Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum delegerer myndighet til syttier som har fått i oppdrag å administrere områder og presidere på stavskonferanser.
Myndighet delegeres til Kirkens medlemmer som virker som omsorgsbrødre og omsorgssøstre.

Myndighet som delegeres etter oppdrag, er begrenset til de konkrete ansvarsoppgavene og oppdragets varighet.

3.4.4

Rettferdig bruk av prestedømsmyndighet

Denne myndigheten kan bare anvendes i rettferdighet (se Lære og pakter 121:36). Den utøves ved overtalelse, langmodighet, mildhet, saktmodighet, kjærlighet og vennlighet (se Lære og pakter 121:41–42).

De som utøver prestedømsmyndighet, tvinger ikke sin vilje på andre. De bruker den ikke til egoistiske formål.

3.5

Prestedømskraft

Prestedømskraft er Guds kraft, som han bruker til å velsigne sine barn. Guds prestedømskraft strømmer til alle Kirkens medlemmer – både kvinner og menn – når de holder paktene de har inngått med ham. Medlemmene inngår disse paktene når de mottar prestedømsordinanser. (Se Lære og pakter 84:19–20.)

Velsignelsene ved prestedømskraft som medlemmene kan motta, omfatter:

Veiledning for sitt liv.
Åpenbaring for å vite hvordan de skal utføre arbeidet de er ordinert eller beskikket til, eller har fått i oppdrag å utføre.
Hjelp og styrke til å bli mer lik Jesus Kristus og vår himmelske Fader.

3.5.1

Pakter

En pakt er et hellig løfte mellom Gud og hans barn. Gud stiller betingelsene for pakten, og hans barn sier seg villige til å adlyde disse betingelsene. Gud lover å velsigne sine barn når de oppfyller pakten.

Alle som holder ut til enden ved å holde sine pakter, vil motta evig liv (se 2 Nephi 31:17–20; Lære og pakter 14:7).

Foreldre, ledere i Kirken og andre hjelper enkeltpersoner å forberede seg til å inngå pakter når de mottar evangeliets ordinanser. De påser at vedkommende forstår paktene han eller hun vil inngå. Når en person har inngått en pakt, hjelper de ham eller henne å holde den. (Se Mosiah 18:8–11, 23–26.)

3.5.2

Ordinanser

En ordinans er en hellig handling som utføres i kraft av prestedømmet.

I mange ordinanser inngår enkeltpersoner pakter med Gud. Det gjelder for eksempel dåp, nadverden, begavelsen og ekteskapets beseglingsordinans.

Frelsens og opphøyelsens ordinanser er avgjørende for evig liv. For mer informasjon, se 18.1.

3.6

Prestedømmet og hjemmet

Alle Kirkens medlemmer som holder sine pakter – kvinner, menn og barn – blir velsignet med Guds prestedømskraft i sitt hjem til å styrke seg selv og sin familie (se 3.5). Denne kraften vil hjelpe medlemmene å utføre Guds frelses- og opphøyelsesverk i sitt eget liv og i sin familie (se 2.2).

Menn som bærer Det melkisedekske prestedømme, kan gi prestedømsvelsignelser til familiemedlemmer for å gi veiledning, helbredelse og trøst. Ved behov kan Kirkens medlemmer også søke disse velsignelsene fra andre familiemedlemmer, omsorgsbrødre eller lokale ledere i Kirken.