Kom, følg med meg
Tanker å huske på: Lesning av poesi i Det gamle testamente


“Tanker å huske på: Lesning av poesi i Det gamle testamente”, Kom, følg med meg – for hjem og kirke: Det gamle testamente 2026 (2026)

“Lesning av poesi i Det gamle testamente”, Kom, følg med meg: Det gamle testamente 2026

tanker, ikon

Tanker å huske på

Lesning av poesi i Det gamle testamente

I bøkene i Det gamle testamente fra 1 Mosebok til og med Ester, finner vi for det meste historier – motiverende beretninger som beskriver historiske hendelser fra et åndelig perspektiv. Noah bygget en ark, Moses utfridde Israel, Hanna ba om å få en sønn og så videre. Fra og med Job finner vi en annen skrivestil. I disse bøkene vendte Det gamle testamentes forfattere seg til poetisk språk for å uttrykke dype følelser eller storslagne profetier på en minneverdig måte.

Vi har allerede sett noen eksempler på poesi drysset innimellom i Det gamle testamentes historiske bøker. Fra Jobs bok og fremover vil vi se mye mer av det. Job, Salmene og Salomos ordspråk er nesten utelukkende poesi, i likhet med deler av profetiske bøker som Jesaja, Jeremia og Amos. Fordi det å lese poesi er forskjellig fra å lese en historie, krever det ofte en annen tilnærming å forstå poesi. Her er noen tanker som kan hjelpe deg å finne mer mening i poesi i Det gamle testamente.

Bli kjent med hebraisk poesi

For det første kan det hjelpe deg å vite at hebraisk poesi i Det gamle testamente ikke er basert på rim, slik som noen andre typer poesi. Og selv om rytme, ordspill og gjentagelse av lyder er fellestrekk i gammel hebraisk poesi, går disse tingene vanligvis tapt når de oversettes. Du vil imidlertid legge merke til gjentagelsen av tanker eller ideer, noen ganger kalt “parallellisme”. Her er et enkelt eksempel fra Jesaja:

Kle deg i din styrke, O Sion!

Ta på deg din høytidsskrud, Jerusalem. (Jesaja 52:1)

Salmene 29 har mange parallelle linjer – for eksempel:

Herrens røst lyder med kraft,

Herrens røst med herlighet. (Salmene 29:4)

Og her er et tilfelle hvor kunnskapen om at den andre linjen er parallell med den første gjør skriftstedet lettere å forstå:

Jeg lot dere gå med tom munn i alle deres byer

og lot dere mangle brød i alle deres hjem. (Amos 4:6)

I disse eksemplene gjentok dikteren en tanke med små forskjeller. Denne teknikken kan understreke den gjentatte tanken og bruke forskjellene til mer fullstendig å beskrive eller utvikle den.

I andre tilfeller bruker de to parallelle setningene lignende språk for å formidle motstridende tanker, som i dette eksempelet:

Mildt svar demper harme,

men et sårende ord vekker vrede. (Salomos ordspråk 15:1)

Denne slags parallellisme skjedde ikke ved en tilfeldighet. Forfatterne gjorde det bevisst. Det hjalp dem å uttrykke åndelige følelser eller sannheter med både kraft og skjønnhet. Så når du legger merke til parallellisme i Det gamle testamente, kan du spørre deg selv hvordan den hjelper deg å forstå forfatterens budskap. Hva kan for eksempel Jesaja ha prøvd å si ved å forbinde “styrke” med “høytidsskrud” og “Sion” med “Jerusalem”? (Jesaja 52:1). Hva kan vi antyde med uttrykket “mildt svar” hvis vi vet at “et sårende ord” er det motsatte? (Salomos ordspråk 15:1).

en skriver i Det gamle testamente med penn og skriftrull

He Restoreth My Soul [Han styrker min sjel], av Walter Rane

Hebraisk poesi som en ny venn

Noen sammenligner det å lese poesi med å møte en ny person. Å lese poesi i Det gamle testamente kan da være som å møte en person fra et land langt borte og en fremmed kultur som snakker et annet språk enn oss – og som tilfeldigvis er over to tusen år gammel. Vedkommende vil sannsynligvis si ting vi ikke forstår i begynnelsen, men det betyr ikke at de ikke har noe verdifullt å si. Vi trenger bare å tilbringe tid sammen med dem og prøve å se ting fra deres synspunkt. Vi kan oppleve at vi innerst inne faktisk forstår hverandre ganske godt. Og hvis vi viser tålmodighet og medfølelse, kan vårt nye bekjentskap til slutt bli en god venn.

Så når du leser et skriftsted fra Jesaja, kan du regne det som ditt første møte med en ny bekjent. Spør deg selv: “Hva er mitt generelle inntrykk?” Hva får skriftstedet deg til å føle – selv om du ikke forstår hvert ord? Les det så om igjen, flere ganger om mulig. Vurder å lese det høyt. Noen finner ekstra mening på den måten. Legg merke til bestemte ord Jesaja valgte, spesielt ord som maler et bilde i tankene dine. Hvordan får disse bildene deg til å føle deg? Hva sier de om Jesajas følelser? Jo mer du studerer disse forfatterne i Det gamle testamente, desto mer vil du oppdage at de valgte sine ord og teknikker med omhu for å uttrykke et dypt åndelig budskap.

to kvinner som studerer Skriftene

Dikt kan være fantastiske venner fordi de hjelper oss å forstå våre følelser og erfaringer. Dikt i Det gamle testamente er spesielt verdifulle fordi de hjelper oss å forstå våre viktigste følelser og opplevelser – de som er knyttet til vårt forhold til Gud.

Når du studerer poesien i Det gamle testamente, må du huske at skriftstudium er mest verdifullt når det fører oss til Jesus Kristus. Se etter symboler, bilder og sannheter som bygger opp din tro på ham. Lytt etter inspirasjon fra Den hellige ånd når du studerer.

Visdomslitteratur

En kategori av poesi i Det gamle testamente er det religionsforskere kaller “visdomslitteratur”. Job, Salomos ordspråk og Forkynneren kommer inn under denne kategorien. Mens salmer uttrykker lovprisning, sorg og tilbedelse, fokuserer visdomslitteraturen på tidløse råd eller dype, filosofiske spørsmål. Jobs bok utforsker for eksempel Guds rettferdighet og grunnene til menneskenes lidelser. Salomos ordspråk gir råd om hvordan vi kan leve godt, herunder kloke ord som er samlet inn og videreformidlet fra tidligere generasjoner. Og Forkynneren setter spørsmålstegn ved hensikten med selve livet – når alt virker flyktig og tilfeldig, hvor finner vi sann mening? Du kan tenke på visdomslitteratur som gjennomtenkte samtaler med inspirerte mentorer som ønsker å dele tanker om Gud og den verden han skapte – og kanskje hjelpe deg å forstå disse tingene litt bedre enn før.