Innledning til Jakobs bok

Ved å studere Jakobs bok kan du lære viktige lærdommer av en mann som hadde usvikelig tro på Jesus Kristus. Jakob vitnet gjentatte ganger om Frelseren og oppfordret sitt folk og dem som ville lese hans ord, til å omvende seg. Han underviste og viste betydningen av flittig å utføre kall fra Herren. Han advarte sitt folk mot farene ved stolthet, rikdom og umoral. Jakob siterte og kommenterte også Zenos allegori om oliventrærne, som illustrerer Frelserens utrettelige innsats for å tilveiebringe frelse for alle Guds barn. I sitt møte med Sherem, en antikrist, viste Jakob hvordan man kan svare dem som stiller spørsmål ved eller kritiserer vår tro.

Jakob, den femte sønn av Sariah og Lehi, skrev denne boken. Han ble født i villmarken under familiens reise til det lovede land. I sin ungdom hadde Jakob “mange lidelser og mye sorg på grunn av [sine] brødres råskap” (2 Nephi 2:1). Lehi lovet ham imidlertid at Gud ville “hellige [Jakobs] lidelser til [hans] gavn” og at han ville tilbringe sine dager “i [sin] Guds tjeneste” (2 Nephi 2:2-3). I sin ungdom skuet Jakob Frelserens herlighet (se 2 Nephi 2:3-4). Nephi innviet Jakob til å bli være og lærer for nephittene (se 2 Nephi 5:26), og senere overlot han Nephis mindre plater til ham (se Jakobs bok 1:1-4). Som en trofast prestedømsleder og lærer, arbeidet Jakob flittig for å overtale sitt folk til å tro på Kristus (se Jakobs bok 1:7). Han mottok åpenbaringer om Frelseren, opplevde englers betjening, hørte Herrens røst (se Jakobs bok 7:5) og så sin Forløser (se 2 Nephi 11:2-3). Jakob var far til Enos, som han overleverte platene til før sin død.

Jakobs bok begynner ca 544 år f.Kr., da Nephi overleverte de mindre plater til Jakob. Den slutter nær slutten av Jakobs liv, da han overleverte platene til sin sønn Enos. Jakob skrev denne opptegnelsen mens han bodde i Nephis land.