Innledning til Enos

Enos bok illustrerer hvilken kraft Jesu Kristi forsoning har til å rense folk fra synd og frelse dem. Enos kjempet for Guds åsyn i mektig bønn før hans synder ble tilgitt. Han ba deretter for nephittene og lamanittenes åndelige velferd. Han arbeidet resten av sitt liv for deres frelse. Når du studerer Enos bok, kan du oppdage viktige lærdommer om bønn, omvendelse og åpenbaring. Du kan også lære at når noen mottar forsoningens velsignelser, vil de ønske å dele disse velsignelsene med andre.

Enos, en sønn av Jakob og sønnesønn av Lehi og Sariah, skrev denne boken. Enos skrev at faren hans hadde oppdratt ham “i Herrens tukt og formaning” (Enos 1:1). Mot slutten av sitt liv skrev Enos at han hadde forkynt “ordet ifølge den sannhet som er i Kristus” (Enos 1:26) alle sine dager. Før han døde overleverte Enos Nephis mindre plater til sin sønn Jarom. Enos avsluttet sin opptegnelse ved å glede seg til dagen da han skulle stå for sin Forløser. Han erklærte: “Da skal jeg se hans ansikt med velbehag, og han vil si til meg: Kom til meg, du velsignede, det er en plass beredt for deg i min Faders boliger” (Enos 1:27).

Enos avsluttet sin opptegnelse ved å erklære at 179 år var gått siden Lehi forlot Jerusalem (se Enos 1:25). Dermed kan hans skrifter dateres til mellom ca 544 f.Kr. (da Jakob avsluttet sin opptegnelse) og 420 f.Kr. Enos skrev denne opptegnelsen mens han bodde i Nephis land.