Et håpets fyrtårn

Til minne om president Jeffrey R. Holland

Jeffrey R. Holland som tenåring da han hadde glemt tiden og var i ferd med å ikke rekke portforbudet. Men det var fortsatt mulighet til å komme hjem i tide!

For Jeffrey var det bare én ting å gjøre: Han spurtet fra den ene enden av St. George i Utah til den andre, og kom seg hjem akkurat tidsnok.

President Jeffrey R. Holland, president for De tolv apostlers quorum, løp mot det som var riktig hele sitt liv. Og ingenting var viktigere for ham enn å løpe mot Jesu Kristi evangeliums lys.

I sin første tale på generalkonferansen som medlem av De tolv apostlers quorum, sa president Holland: “Min største begeistring og den gledeligste av alle oppfatninger er at jeg har anledning til, som Nephi uttrykte det, å ‘tale om Kristus [glede meg] i Kristus,[preke] om Kristus [og] profetere om Kristus’ (2 Nephi 25:26) hvor jeg enn befinner meg og hvem jeg enn er sammen med, til mitt siste åndedrag. Det kan så visst ikke være noe større hensikt eller noe større privilegium.”

Goder som skal komme

Ett tema president Holland stadig vendte tilbake til, var å dele det håp og den oppmuntring evangeliet tilbyr en verden som så ofte trenger det.

“Til alle som måtte kjempe for å se dette lyset og finne dette håpet,” underviste han, “sier jeg: Hold ut. Fortsett å prøve. Gud elsker deg. Det vil bli bedre. Kristus kommer til deg i sin ‘bedre prestetjeneste’ med en fremtid av ‘bedre løfter’. Han er din ‘yppersteprest for de goder som [skal] komme’.”

President Holland var ikke redd for å fortelle historier om personlig motløshet, men med håp og tro trodde han alltid at det beste lå foran ham.

“Noen velsignelser kommer snart,” underviste han, “noen kommer sent, noen kommer ikke før i himmelen – men de kommer til dem som tar imot Jesu Kristi evangelium. Dette bevitner jeg personlig.”

Håpet er aldri ute

På generalkonferansen i oktober 2013 erkjente president Holland de mange vanskelighetene som oppleves av dem som lever med psykiske helseproblemer eller følelsesmessige sykdommer. Han fortalte om en tid i sitt eget liv da han opplevde depresjon samtidig som han ga håp.

“Tro på mirakler,” sa han. “Jeg har sett så mange av dem komme når alle andre indikasjoner skulle tilsi at alt håp var ute. Håpet er aldri ute.”

President Holland sammen med flere barn fra Kenya (i Edinburgh i Skottland, juni 2015).

Plass til alle

Mennesker over hele verden elsket å lære av president Holland. Han var en mesterlærer som fikk alle til å føle seg velkommen og verdsatt. Han ønsket virkelig at alle skulle vite at de har en plass i Jesu Kristi Kirke.

“Det er plass til dem som snakker andre språk, feirer mangfoldige kulturer og bor på utallige steder,” underviste han. “Det er plass til de enslige, til de gifte, til store familier og til de barnløse. Det er plass til dem som én gang hadde spørsmål om sin tro, og plass til dem som fortsatt har det. Det er plass til dem med forskjellig seksuell tiltrekning. Kort sagt, det er plass til alle som elsker Gud og ærer hans bud.”

Hele sitt liv kom president Holland alle som trengte oppmuntring eller en hjelpende hånd, raskt til unnsetning, og han sluttet aldri å løpe mot sin Frelser Jesus Kristus.