De er sine egne dommere

Selve hensikten med skapelsen og vårt jordiske liv, er å gi oss muligheten til å handle og bli det Herren innbyr oss til å bli …

Vi har ikke blitt velsignet med moralsk handlefrihet til å gjøre hva vi enn vil, når vi vil. I henhold til Faderens plan har vi fått handlefrihet til å søke etter og handle i samsvar med evig sannhet …

President Dallin H. Oaks har understreket at Jesu Kristi evangelium innbyr oss både til å vite noe og til å bli noe gjennom rettferdig utøvelse av moralsk handlefrihet …

[Men] våre gjerninger og ønsker alene hverken vil eller kan frelse oss. “Etter at vi har gjort alt vi kan”, blir vi forsonet med Gud bare gjennom den barmhjertighet og nåde som er tilgjengelig gjennom Frelserens altomfattende og evige sonoffer …

Mange av oss forventer kanskje at vårt fremmøte for Den evige dommer vil være som en rettssak i en verdslig domstol. En dommer vil presidere. Bevis vil bli fremlagt. En dom vil bli avsagt. Og vi vil sannsynligvis være usikre og redde til vi får vite det endelige utfallet. Men jeg tror en slik karakteristikk er unøyaktig …

Gudsfrykt er ikke en motvillig engstelse for å komme inn i hans nærhet for å bli dømt. Snarere er det utsiktene til å til slutt erkjenne om oss selv “ting som de virkelig er” og “som de virkelig vil bli” …

Til syvende og sist, er vi da våre egne dommere. Ingen trenger å fortelle oss hvor vi skal gå. I Herrens nærhet vil vi erkjenne hva vi har valgt å bli i jordelivet, og selv vite hvor vi skulle være i evigheten.