Bare digitalt: Svar fra en apostel
Hva vil det si å elske andre slik Frelseren elsker meg?
Her er to tanker om Frelserens “nye bud”.
Fra en tale som ble holdt på et seminar for misjonsledere 26. juni 2020.
Jeg har ofte tenkt på den bekymring Jesus må ha følt da han visste at hans jordiske virke nærmet seg slutten, og at den daglige, vedvarende driften av hans svært unge kirke ville bli lagt på skuldrene til et dusin svært vanlige menn som i beste fall hadde vært med i kirken i knapt 36 måneder. Visste de nok? Hadde de forstått noe av det han hadde anstrengt seg så for å lære dem? Kunne de lykkes med å bære dette enorme ansvaret?
Hvilken siste lærdom kunne han undervise som skulle holde dem oppe gjennom hans fysiske fravær? Med en bønn, ja et bud som skulle gjennomtrenge oss i dag i like stor grad som det gjorde da, oppsummerte den levende Guds Sønn hele sin tjenestegjerning og deres største, vedvarende ansvarsoppgave i ett konsept – ett stort og evig prinsipp:
“Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.
Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.”
To tanker om dette nye budet
La meg komme med to korte tanker om dette nye budet vi har fått.
For det første, dette største kristne budet om å elske høres så enkelt ut. Jesus valgte bevisst ett prinsipp, én målestav suksess kunne måles etter som er veldig lett å forstå, om ikke nødvendigvis så lett å etterleve.
En annen tanke fokuserer på at Frelseren kaller dette et “nytt bud”, når jeg vil si: “Men det er ikke nytt.”
Kanskje det hjelper å vite at det greske ordet som brukes her for “nytt (kainen) innebærer friskhet, eller det motsatte av utslitt, snarere enn bare nylig eller annerledes”. Denne ferske eller uprøvde betydningen av dette nye budet var at disse disiplene – og alle oss andre – skulle elske slik Jesus elsket: “Som jeg har elsket dere.” Det var den nye delen, den særegne delen, av en svært gammel lov.
Og noe annet var nytt også. Det Frelseren, Mesterlæreren, gjorde, var å dele det ene store budet om å elske i to komponenter. Ja, de skulle elske hverandre, men Kristus sa at det ville være mulig i full grad bare ved å elske Gud først. Derfor kunne han omtale det store bud som de to store bud, der ett av dem ikke ville være fullstendig uten det andre.
President Howard W. Hunter underviste en gang: “Kjærligheten vi har til vår neste har sitt utspring i kjærligheten vi har til Gud.”
Denne innsikten er helt avgjørende – ny, kan vi si – for å forstå de to store bud. Gjennom hele sitt virke erklærte Kristus hele tiden sin urokkelige lojalitet, sin fullstendige lydighet og sitt unike, kjærlige forhold til sin Fader. Å elske slik Kristus elsket – “som jeg har elsket dere” – er å elske Faderen over alt annet, å adlyde ham til enden, og derved finne guddommelig motivasjon til å elske vår neste som oss selv. Dette var virkelig en “ny tanke”.
Hvordan denne kjærligheten ser ut
Mormon ga det som godt kan være den største utvidede uttalelsen som noensinne er uttalt om denne typen kjærlighet – om nestekjærlighet, kaller han det, “Kristi rene kjærlighet”:
“Kjærligheten er tålmodig og er velvillig og misunner ikke … blir ikke lett bitter, tenker intet ondt … Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Derfor, mine elskede brødre, hvis dere ikke har kjærlighet, er dere intet, for kjærligheten svikter aldri. Derfor, hold fast ved kjærligheten som er det største av alt …
Men kjærligheten er Kristi rene kjærlighet, og den varer evig, og den som er i besittelse av den på den siste dag, ham skal det bli vel med.”
Eliza R. Snow fortalte en gang om en tale profeten Joseph Smith holdt der han brukte disse versene og deres motstykke fra 1 Korinter 13 i Det nye testamente som sin tekst. I denne prekenen sa Joseph:
“Dere må utvide sjelen overfor hverandre hvis dere vil gjøre som Jesus … [Dere må] bære over med hverandres feilgrep, slik tålmodige foreldre bærer over med sitt barns svakheter …
Utvid deres hjerter til å omfatte andre – dere må være tålmodige og bære over med menneskenes feil og mangler. Hvor dyrebar er ikke menneskets sjel!”
Joseph og Hyrum: Eksempler på Kristus-lignende kjærlighet
Kvelden før profeten Joseph Smith og hans bror Hyrum Smith ble drept – natten til 26. juni 1844 – åpnet Hyrum på nytt Mormons bok, trolig igjen på kapittel 12 i Ether, hvor han hadde lest tidligere. I dette mørke øyeblikket, på det mørke stedet, leste han om nestekjærlighetens frelsende nåde, selv mot dem som yter urettferdighet, vold og død.
Dette vitnesbyrdet, som ble gitt i denne situasjonen, lest på selve kvelden før døden, er en av de 10 000 grunnene til at jeg vet at Mormons bok er sann. Ingen, ikke noen som helst, som står nær ved møte sin Skaper, ville åpne en bok som han selv har skapt, søke evig trøst i den og sitere fra den som det siste vitne de skulle gi i jordelivet. Disse mennene vedgår ikke at det hele var en spøk. De ler ikke av hvor mange mennesker de har lurt. Nei, med Mormons bok i hendene og et uttrykk for kjærlighet på sine lepper forbereder disse to seg til å stå for Kristi domstol.
Hver bestanddel i denne tragiske opplevelsen roper “sannhet, sannhet, sannhet”. “Arvelaterne er nå døde, og deres testamente er trådt i kraft.” Klærne deres er uplettet fremdeles.
“Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine.” Joseph og Hyrum elsket utvilsomt Herren.
Dere vil kanskje ikke bli bedt om å legge ned deres liv slik de gjorde, men dere kan elske Frelseren slik de gjorde. Vær så snill å åpne deres hjerte og føl Herrens kjærlighet til dere. La ham hviske til dere hvordan dere kan dele denne kjærligheten med hans barn.