Jul om våren

Illustrasjoner: Simona Love

Familiens beste jul noensinne fant ikke sted første juledag. Den fant sted i påsken.

En jul hadde blitt overskygget av bekymring for vår sønn Tanner, som kjempet på sykehuset med en livstruende sykdom. Han lå i kunstig koma i ti uker. Han sov seg bokstavelig talt gjennom julen.

Heldigvis kom Tanner sakte til krefter igjen og kunne komme hjem på våren. Da påsken nærmet seg, snakket vi om den julen Tanner hadde gått glipp av. Søstrene og broren hans bestemte seg for at han fortjente noe til erstatning. Vi tenkte på hvor morsomt det ville være å gjøre påsken til en dobbel høytid.

For å bli klar til vårens julefeiring, fant vi frem en kasse med julelys, laget et lite juletre og kjøpte og pakket inn små julegaver til hverandre.

Kvelden før påske, vår “julaften”, kledde vi oss ut med gamle badekåper og provisoriske kostymer til et julespill for hele familien. Vi leste fra Skriftene om engelen som viste seg for Maria og Josef, deres reise til Betlehem og deres søken etter et sted å bo, men at de ikke fikk rom i herberget.

Vi leste også om hyrdene som gjette flokken sin om natten, Herrens engel som viste seg for dem, og en himmelsk hærskare som sang: “Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag” (Lukas 2:14). I julespillet vårt besøkte gjetere stallen der barna våre var kledd som dyrene på gården (det året var også en sjiraff med i fødselsstallen!).

Familiens julespill endte ikke der. Fordi det var påske, fortsatte vi å lese om hvordan Jesusbarnet gikk frem i alder, besøkte og underviste lærde i tempelet, utførte mirakler, betjente sitt folk og samtalte med apostlene i et øvre rom i Jerusalem, der han innstiftet nadverden.

Vi leser ærbødig beretningen om da Jesus kom inn i Getsemane for å innlede sitt mektige forsoningsverk – for å lide, blø og dø for oss. Så leser vi hvordan han ble reist opp på den tredje dag. Han overvant døden – sin egen og vår død. Vi ble påminnet om at på grunn av ham er alt mulig.

På 1. påskedag sto vi opp ekstra tidlig. Vi frydet oss over skinnet fra klare, fargerike julelys mot mørket før daggry. Spent åpnet vi gavene våre og spiste vår sedvanlige julefrokost med brytebrød. Mens solen steg opp og lyste opp verden utenfor, jaktet vi på påskeegg og feiret oppstandelsens under. I kirken tok vi del i nadverden, som bragte realitetene i Frelserens forsoning frem i nuet.

For hver enkelt av oss fikk denne “julepåsken” oss til å se klarere at julen og påsken forstås best når de sees i sammenheng. Julen fordi den er fylt med løfter, og påsken fordi den bobler over av innfridde løfter.

Vi ser med glede tilbake på denne opplevelsen, for vi skulle bare få ha Tanner med oss én jul til før hans jordiske misjon var over. I dag ser vi fremover med tillit til at vår adskillelse fra Tanner bare er for en stund, fordi vi gleder oss i julen over at “et barn er … født” (Jesaja 9:6), og vi husker i påsken – og vil alltid minnes – at “han er blitt reist opp” (se Matteus 28:6).