Mammas dåp

Vannet virvlet rundt Scotts ben da han gikk ned i dåpsbassenget. Hans eldre bror Sandy sto allerede i vannet. Han smilte og tok tak i Scotts hånd.

Scott smilte tilbake og så opp på menneskene som så på. Der var pappa. Han så så glad ut! Og der var mamma. Hun vinket til ham. Hun hadde også på seg hvite dåpsklær. Scotts andre bror, Gerrie, skulle døpe henne.

Da mamma hadde fortalt Scott at hun skulle bli døpt samme dag som ham, hadde han blitt så glad. Mamma hadde ikke vokst opp med å gå i kirken slik Scott hadde gjort. Hun hadde begynt å gå i kirken etter at hun møtte pappa.

Scott visste alltid at mamma elsket Jesus Kristus, og hun ble med dem i kirken nesten hver uke. Misjonærene hadde også vært mye hjemme hos dem. Men det hadde tatt mange år før mamma følte seg klar til å bli døpt. Han var så glad for at de kunne dele denne spesielle dagen sammen!

Det var mamma som hadde lært ham om dåp og bekreftelse da han fylte åtte.

“Du kommer til å gi et svært viktig løfte til vår himmelske Fader om alltid å følge ham og Jesus Kristus,” hadde hun sagt. “Til gjengjeld vil du alltid ha Den hellige ånd med deg.”

Og nå var tiden inne til å bli døpt! Scott holdt seg for nesen da Sandy senket ham helt ned i vannet. Da Scott kom opp igjen, blunket han bort vann fra øynene og smilte bredt. Han følte seg så ren! Han fikk en varm følelse i hjertet da han gikk opp av døpefonten.

Etter at han hadde skiftet til tørre klær, satte Scott seg ned og så på mens Gerrie døpte mamma. Hun så så glad ut da hun gikk ned i vannet og kom opp igjen. Hun så rett på Scott og smilte bredt til ham.

I kirken dagen etter, ble de begge bekreftet som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Scott lukket øynene da pappa og andre prestedømsbærere la hendene på hodet hans. De velsignet ham med Den hellige ånds gave. Så lyttet han ærbødig da mamma ble bekreftet. Han følte seg varm, glad og trygg. Scott visste at han følte Den hellige ånd.

Etterpå satte de seg ned igjen for å lytte til talerne. Da hørte Scott snufselyd. Han så overrasket bort og så en tåre renne nedover mammas kinn.

Scott rynket pannen. “Går det bra med deg, mamma?” hvisket han. “Hvorfor er du lei deg?”

Mamma tørket kinnet og smilte. “Jeg er ikke lei meg,” hvisket hun tilbake. Hun la armen rundt Scott og klemte til. “Noen ganger gråter folk når de er glade. Og jeg er så glad akkurat nå.”

Scott klemte tilbake. “Jeg også.”

Illustrasjoner: Raquel Martin