Majas Solskinnsskriftsted

Maja satt på trappen til huset sitt og hvilte haken i hendene. Solen skinte med klare, varme lysstråler gjennom de høye trærne. Luften luktet av friske barnåler.

Mami kom ut og satte seg ved siden av Maja. “Hva tenker du på?”

“Jeg skal dele favorittskriftstedet mitt i Primær,” sa Maja. “Men jeg har ingen favoritt. Og jeg vet ikke hvilket jeg skal velge.”

Mami nikket. “Det er vanskelig å velge et favorittskriftsted.” Hun så ut på trærne og reiste seg. “Jeg har en idé.”

Mami gikk inn igjen. Da hun kom tilbake, holdt hun Skriftene sine. “La oss begynne med en historie. Hva er din favoritthistorie fra Skriftene?”

Maja tenkte over det. “Jeg liker da Jesus besøkte nephittene.”

Mami bladde gjennom sidene i Mormons bok. “Den historien begynner i 3 Nephi.” Hun pekte på siden. “La oss bytte på å lese og plukke ut vers vi liker.”

Maja nikket og lyttet mens Mami leste. Hun leste om da Jesus Kristus kalte sine disipler. Hun leste om fredsstiftere og bønn.

Så var det Majas tur. Da hun var ferdig med ett av versene, stoppet hun opp. Hun følte det som om solen skinte sterkt nok til å fylle hjertet hennes.

Hun så opp på Mami. “Jeg liker det.”

“Jeg også. Hva liker du ved det?” spurte Mami.

Maja trakk på skuldrene da et smil bredte seg i ansiktet hennes. “Det er om Jesus. Og det får meg til å føle meg glad.”

Mami smilte tilbake. “Det er en fin måte å vite at du har funnet et favorittskriftsted på. Vil du dele det i Primær?”

Maja nikket begeistret. “Vil du hjelpe meg å lære det?”

“Selvfølgelig!” sa Mami.

Mami og Maja øvde på ett ord om gangen. Mens de arbeidet, kvitret fuglene i trærne, som om de også lærte.

Hele uken fortsatte Maja å øve på sitt nye favorittskriftsted. Søndag morgen var hun litt nervøs. Hun øvde på å si skriftstedet sitt på den lange kjøreturen til kirken.

Det var bare noen få barn i Majas Primær. Men da hun gikk inn i klasserommet, føltes det som Maja hadde sommerfugler i magen.

Da det var hennes tur til å dele, reiste Maja seg og trakk pusten dypt. “Se, jeg er loven og lyset,” sa hun. “Se hen til meg og hold ut til enden, og dere skal leve, for den som holder ut til enden, vil jeg gi evig liv.”

Da Maja var ferdig, satte hun seg ned og smilte. Hun hadde klart det! De nervøse sommerfuglene var borte, og den varme solskinnsfølelsen var tilbake. Hun visste at favorittskriftstedet ville gi henne denne følelsen når hun trengte det.

Illustrasjoner: Chloe Dominique