En spesiell konferanse

“Aminah, den er min!” ropte Indira. Hun tok dukken fra lillesøsteren sin.

“Jenter, jeg drar nå,” ropte mamma. “Vær snille for pappa nå.”

Indira så opp. “Hvor skal du?”

“På markedet. Jeg skal kjøpe mat for å lage noe spesielt i morgen.” Mamma vinket farvel.

Et spesielt måltid? Men hvorfor? Indira gikk for å finne pappa. “Hvorfor er morgendagen spesiell?” spurte hun.

Pappa smilte. “I morgen får vi se generalkonferansen! Det er spesielt fordi vi får høre profeten og andre av Kirkens ledere tale. Jeg vet at det er det vår himmelske Fader ønsker at vi skal høre.”

Da mamma kom hjem, satte hun maten på plass. Pappa feide gulvet.

“Indira, kan du hjelpe Aminah å finne frem klærne sine til i morgen?” spurte mamma.

Indira rynket pannen. “Hvorfor må jeg hjelpe henne?”

“Vær så snill og gjør det jeg ber deg om,” sa mamma.

Indira stønnet. Hun slepte føttene og gikk for å hjelpe Aminah.

Neste morgen våknet Indira til en overraskelse. Hun hoppet ut av sengen og løp til kjøkkenet. Mamma hadde laget biff rendang og satay til lunsj senere! Det kom til å smake så godt.

Snart begynte generalkonferansen. Indira satt sammen med familien for å se på TV-en. Hun lyttet til koret som sang. Hun hørte folk snakke om templer og Skriftene og Jesus Kristus.

Den siste taleren var profeten, president Russell M. Nelson. Han talte om hvordan Kirken hjelper mennesker over hele verden.

“Vår største glede [kommer] når vi hjelper våre brødre og søstre,” sa han.

Indira tenkte på det. Ble hun glad av å hjelpe? Hun fortsatte å lytte. President Nelson sa at etterlevelse av det andre store budet kan hjelpe oss å være som Jesus Kristus.

Da det var over, spiste de lunsjen mamma hadde laget. Indira fortsatte å tenke på profetens tale.

“Hva er det andre store budet?” spurte hun.

“Elsk din neste som deg selv,” sa pappa.

Indira tenkte på menneskene Kirken hjalp over hele verden. “Hvordan kan jeg hjelpe til hvis mine neste bor langt unna?”

“Dine neste er alle rundt deg,” sa mamma. “Som dine familiemedlemmer.”

Indira så ned. Noen ganger var hun ikke særlig snill mot familien sin.

Men kanskje det å hjelpe dem kunne gjøre henne lykkelig, slik president Nelson sa. Det var én måte hun kunne følge Jesus på. Hun ville prøve!

Resten av uken prøvde Indira å være ekstra hyggelig mot familien sin. Hun lekte med Aminah. Hun delte lekene sine. Hun gjorde det mamma og pappa ba henne om uten å klage. Når Indira hjalp familien sin, ble de glade. Og det gjorde henne glad også.

Profeten hadde rett. Å hjelpe andre ga henne glede!

Illustrasjoner: Judi Abbot