Åpningstale
Det var bemerkelsesverdig, vakkert, fantastisk. Og jeg tenker på det her med dette vakre bildet av Frelseren, Christus [Kristus], og jeg vet at hans hender er utstrakt til dere. Og takk for det vakre uttrykket for kjærlighet til Frelseren. Tusen, tusen takk.
Mine kjære brødre og søstre over hele verden, jeg uttrykker min kjærlighet til dere, og jeg overbringer kjærligheten til Kirkens nylig reorganiserte Første presidentskap – president Dallin H. Oaks, president Henry B. Eyring, president D. Todd Christofferson.
Jeg overbringer naturligvis også kjærlighet fra mitt quorum, De tolv apostlers quorum. Kathy og jeg – vi er så takknemlige for å være her på besøkssenteret ved Washington D.C. tempel, i skyggen av dette vakre Herrens hus.
Jeg er veldig glad for å være sammen med dere, våre fantastiske unge voksne, både her og rundt om i verden. Vi er glad i dere. Vi er så takknemlige for deres hengivenhet til Jesus Kristus og for at dere er hans disipler.
Jeg ber oppriktig om at Herrens ånd vil være med oss den neste timen, og at vår tro på Frelseren og hans gjengitte evangelium må bli styrket og bekreftet. I kveld skal vi tale om profeten og tempelet og hvordan de leder oss til vår Frelser Jesus Kristus.
Men først et uttrykk for kjærlighet til president Oaks fra unge voksne langt herfra.
Unge voksne fra Nord-Canada: Hei, president Oaks. Vi ville bare fortelle deg at vi tenker på deg og søster Oaks. Vi sender dere våre bønner og vår kjærlighet fra Nord-Canada. Ha det.
Unge voksne gruppe fra Ensign College: President Oaks, vi er virkelig takknemlige for ditt eksempel og for din undervisning. Vi ser frem til å lære av deg.
Unge voksne fra Sør-Afrika: Hei fra Johannesburg i Sør-Afrika. Vi er glad i deg, president Oaks.
Unge voksne fra Filippinene: Hilsninger, president Oaks, fra Filippinene. Vi gleder oss veldig til å lære av budskapene dine.
Eldste Neil L. Andersen: Over hele verden. Jeg vil begynne med å fortelle dere om den svært hellige opplevelsen for bare noen dager siden, tirsdag 14. oktober.
Det var den dagen vi møttes som 14 ordinerte apostler, fastet og ba inderlig om Herrens velsignelse med hensyn til reorganiseringen av det nye Første presidentskap. Det er en tid som forbinder himmel og jord.
Jeg er så takknemlig for det mektige og uforglemmelige åndelige vitnesbyrd og den bekreftelse som kom til meg og hver enkelt av oss, individuelt og forenet. Med alle de 13 apostlenes hender på hodet til president Dallin H. Oaks, beskikket president Jeffrey R. Holland Herrens seniorapostel som president for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Jeg bærer mitt høytidelige og ydmyke vitnesbyrd om at han er Herrens profet på jorden. Han kjenner Herrens røst. Han vil veilede oss i sannhet og vise oss veien til Herren Jesus Kristus. Når vi er villige, når vi er lærevillige, vil vårt sinn og vår ånd vokse, og himmelens krefter vil velsigne oss.
Nøklene til Guds prestedømme innehas nå i sin fylde, og president Dallin H. Oaks har myndighet til å utøve disse nøklene. Dere husker sikkert Jesu ord til Peter, hans apostel.
Han sa: “Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.”
Herren sa om profeten Joseph: “For hans ord skal dere motta som om de kom fra min egen munn, i all tålmodighet og tro.” Disse ordene gjelder også vår profet, president Dallin H. Oaks. Tenk på det.
I 41 år i sitt hellige kall har president Oaks vitnet som et spesielt vitne om Herren Jesus Kristus. La oss se.
President Dallin H. Oaks (1984): Denne halvårlige konferansen [er] min første anledning til å tale til alle Kirkens medlemmer og gi uttrykk for at jeg aksepterer mitt kall til De tolvs råd … Jeg vil vie hele mitt hjerte, min makt, mitt sinn og min styrke til de store oppgaver som er pålagt meg, spesielt til ansvaret for å være et spesielt vitne om Jesu Kristi navn for hele verden.
President Dallin H. Oaks (1987): Vi elsker Herren Jesus Kristus. Han er Messias, vår Frelser og vår Forløser. Det er bare ved hans navn vi kan oppnå frelse.
President Dallin H. Oaks (1994): Tro på den Herre Jesus Kristus forbereder dere til alt som livet måtte bringe. Denne slags tro forbereder dere til å gjøre bruk av livets muligheter – å benytte dere av dem dere får og holde ut gjennom skuffelsene over dem som gikk tapt.
President Dallin H. Oaks (2000, “Den levende Kristus”): Som hans rettmessig ordinerte apostler bærer vi vitnesbyrd om at Jesus Kristus er den levende Kristus, Guds udødelige Sønn. Han er den store kong Immanuel, som i dag står ved sin Faders høyre hånd. Han er verdens lys, liv og håp.
President Dallin H. Oaks (2006): Jeg vitner om Jesus Kristus, vår Frelser, som innbyr oss alle til å komme til ham og bli fullkommengjort i ham. Han vil forbinde våre sår, og han vil helbrede dem som har tunge byrder.
President Dallin H. Oaks (2013): Å følge Kristus er ingen tilfeldig eller sporadisk praksis, men en kontinuerlig innsats og levemåte som gjelder til alle tider og på alle steder.
President Dallin H. Oaks (2025): Jeg vitner om Herren Jesus Kristus, som er vår Gud evige Faders enbårne Sønn. Han innbyr oss til å følge paktens sti som fører til en himmelsk familiegjenforening. Prestedømmets beseglingsmyndighet, ledet av de nøkler som ble gjengitt i Kirtland tempel, bringer familier sammen for evigheten. De blir nå benyttet i et økende antall i Herrens templer over hele verden. Dette er virkelig. La oss være en del av dette.
President Dallin H. Oaks (2025): Jeg vet med absolutt sikkerhet at dette er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg vitner om Herren Jesus Kristus, som er denne kirkens overhode, og nedkaller hans velsignelser over oss alle når vi prøver å tjene ham. I Jesu Kristi navn. Amen.
Eldste Neil L. Andersen: I dag ønsker vi å drøfte noen av de mektige læresetningene vi har mottatt fra president Oaks, og vi ønsker å tenke på hvordan disse læresetningene kan velsigne oss. Og i disse hellige omgivelsene ved tempelet ønsker vi også å drøfte hvordan Herrens hus gir kraft, fred og åpenbaring i denne svært viktige tiden av deres liv.
Kathy opplevde noe i forbindelse med bekjentgjørelsen av Washington D.C. tempel som jeg gjerne vil at dere skal høre fra henne. Kathy.
Søster Kathy Andersen: Dette tempelet, Washington D.C. tempel, er svært spesielt for meg. Da jeg var liten, vokste jeg opp i Florida, som ligger i det sørlige USA, og vårt nærmeste tempel lå i Salt Lake City ca. 3700 km unna.
Da jeg var fire år gammel, reiste familien min til Salt Lake City for å bli beseglet som familie. Da jeg var 12 år gammel, ble det bekjentgjort at Washington D.C. tempel skulle bygges. Vi var så glade for tanken på at et tempel nå ville være bare ca. 1400 km unna oss.
Jeg husker tydelig en søndag da biskopen ba alle foreldrene bli igjen etter kirken for å ha et spesielt møte med ham. Og som barn bare lurte jeg på – jeg var litt redd, tror jeg, for hvorfor biskopen ville ha et møte med alle foreldrene.
Da de kom ut av møtet, satte vi oss i bilen for å dra hjem, og mor og far sa til meg: “Biskopen har spurt, og vi har blitt bedt av Kirkens ledere, om å bidra med et betydelig pengebeløp til byggingen av Washington D.C. tempel.”
Familien min hadde ikke mye penger, og det virket som om de hadde blitt bedt om å gi ganske mye. Men mamma og pappa sa: “Vi må ofre noen ting som familie for dette. Men kan du forestille deg at vi vil bli så velsignet med å ha et tempel bare 1400 km unna oss?” Dette tempelet har en svært spesiell plass i mitt hjerte og for min familie.
Eldste Neil L. Andersen: Tusen takk. Vakkert. Tusen takk, Kathy.
Profeten og tempelet viser oss veien til Frelseren. I en verden med uro, forvirring og så mange distraksjoner, holder profeten og tempelet oss forankret i vår åndelige grunnvoll.
Mens verden driver bort fra sine åndelige fortøyninger, sender Herren kompenserende kraft til dere, hans disipler. To av de største kompenserende velsignelser for de rettferdige, er profetenes læresetninger og gavene i Herrens hus.
President Dallin H. Oaks har blitt bevart, forberedt og foredlet gjennom mer enn ni tiår. På generalkonferansen for en måned siden talte han om sin enorme sorg som 7-åring, da hans far døde. Han ble oppdratt av en enslig mor, en lærer i den lokale offentlige skolen.
I sin ungdom blomstret hans sinn og ånd, og han kom inn på et av de mest prestisjefylte universitetene for jusstudier i USA, University of Chicago. Han utmerket seg i en slik grad at høyesterettsjustitiarius i USAs høyesterett, dommer Earl Warren, som innehadde det høyeste juridiske embedet i hele landet, valgte Dallin Oaks fra jusstudiet til å være hans assistent og kontorist.
Dette var begynnelsen på en vei som skulle gi denne unge mannen med intelligens og kapasitet, enorme muligheter i verden. President Oaks lot seg ikke trekkes bort fra Herrens plan for ham av de mange tilbudene om økonomisk fremgang og verdslig anerkjennelse.
I stedet fulgte han disse stille tilskyndelsene mens Herren ledet ham. Han har sagt: “Gjennom hele mitt liv har min fremste lærer vært den milde, lave røsten og følelsene som formidles gjennom Herrens ånd.” Som 38-åring ble han utnevnt til rektor ved Brigham Young University.
Jeg har personlig blitt undervist, belært og påvirket av president Oaks og hans læresetninger i mer enn 50 år. Min første kontakt med president Oaks kom da jeg kom hjem fra misjon, og han var den dynamiske og visjonære rektoren ved BYU. Han var varm og omgjengelig og elsket av studentene.
Her er et kort klipp fra en tale han holdt samme år som jeg fullførte studiene.
President Dallin H. Oaks (1975): I løpet av året besøker jeg ofte en av kafeteriaene våre på campus, tar et brett og nyter lunsjen min med en overrasket gruppe studenter. Jeg synes dette er en av mine beste muligheter til å finne ut hva elevene våre tenker på. En høst for noen år siden satte jeg meg ved et bord med førsteårsgutter på Cannon Center. Uten å presentere meg, begynte jeg å stille spørsmål til gruppen om deres erfaringer og syn på BYU. Snart sa en av de unge mennene, som tydeligvis var litt irritert over denne utspørringen fra en fremmed: “Arbeider du her eller noe?” Da jeg svarte at jeg gjorde det, stilte han sine egne spørsmål: “Hva gjør du?” “Jeg er rektoren,” svarte jeg. Han ignorerte naboens albue i siden og fortsatte: “Hvor er du rektor?” Jeg forklarte og vi lo alle en litt anstrengt latter. Så tilføyde han denne kommentaren som jeg aldri vil glemme. “Å,” sa han, “jeg går på alle forelesningene og ser deg der, men du er så langt borte at jeg ikke kan se ansiktet ditt.”
Da denne førsteårsstudenten kom med denne kommentaren, bestemte jeg meg for at jeg en gang skulle prøve å hjelpe studentmassen til å se ansiktet mitt. Denne beslutningen ble forsterket senere da jeg fortalte en student at min hustru og mine barn og jeg hadde vært mye på campingtur, og faktisk hadde overnattet i teltet vårt og sovet på bakken i 25 forskjellige delstater. Han var skeptisk. “Gjør du virkelig det?” spurte han. “Jeg kan ikke forestille meg at en rektor gjør noe sånt.”
Igjen ble jeg minnet om at utstrålingen fra og avstanden til kontoret var så stor at familien min og jeg ikke var virkelige personer for de fleste. Til og med barna mine følte avstanden etter at de så meg sitte på forhøyningen da jeg skulle holde en av talene mine. En av mine to eldste døtre sa: “Pappa, du så så sur og gretten ut. Hvis vi ikke hadde kjent deg, ville vi trodd du var sint.” Dette minnet meg på at bare mine nærmeste bekjente hadde hørt meg le eller visste at jeg hadde det moro, selv midt under svært stressende omstendigheter. Jeg ønsket å bøte på dette siden jeg er lærer, og det er ikke klokt av en lærer å være så langt borte fra andre at han ikke er en virkelig person for dem. Det er viktig at dere ser ansiktet mitt, akkurat som jeg prøver å se deres.
Eldste Neil L. Andersen: Mens jeg gikk på BYU, fikk jeg til tider omgås ham personlig ved en rekke anledninger. Jeg opplevde hans tro og hans rettferdighetssans, omtanke og interesse for enkeltpersoner. Han kunne delta, ettersom det passet, på bryllupsmottagelser for mange studenter ved universitetet.
Her er han sammen med søster June Oaks under bryllupsmottagelsen vår. Interessant nok var dette bare noen uker før fødselen til Oaks’ sjette barn, den anerkjente fiolinisten Jenny Oaks Baker.
Etter BYU lærte jeg fra hans taler og undervisning. Men 16 år senere, i 1991, som medlem av De tolvs quorum, førte oppdraget ham til Bordeaux i Frankrike, hvor jeg tjente som misjonspresident.
I mine 32 år som generalautoritet har jeg, i likhet med mine brødre, blitt velsignet ved hans villighet til å undervise meg, lytte til meg og dele sin bemerkelsesverdige visdom med meg. Her er et bilde av president og søster Kristen Oaks sammen med Kathy og meg i Latin-Amerika for noen år siden.
I løpet av de 93 årene av president Oaks’ liv har han opplevd enorme prestasjoner, så vel som stunder med sorg og skuffelse. Jeg kjente ham siden jeg var i De sytti, og han var i De tolv da hans hustru, søster June Oaks, gikk bort for 27 år siden. Jeg så hans smerte og lidelse i månedene som fulgte. For å hedre sin elskede June, skrev han en enestående bok om hennes liv og hans kjærlighet til, og refleksjoner over henne, for å dele med sin familie.
Det var ikke før to år senere at han åpnet sitt sønderknuste hjerte og møtte søster Kristen McMain. Hun har bragt enorm kjærlighet og lykke til hans liv de siste 25 årene. Kathy, vil du si noe om den enestående søster Kristen Oaks?
Søster Kathy Andersen: Jeg vil gjerne si noe om søster Oaks. Jeg er glad i søster Kristen Oaks. Og hvis du ikke kjenner henne allerede, vil du bli glad i henne også. Min ektemann kom hjem for et par dager siden, og jeg sa: “Så du videoen av president og søster Oaks?”
Og han – jeg vet ikke om du fortalte meg om du hadde eller om du ikke hadde det – men jeg sa: “Dette er fantastisk, og de unge voksne kommer til å elske dette.” Og han sa: “Vel, de unge voksne har sikkert allerede sett det.”
Jeg sa: “Det spiller ingen rolle. De kommer til å elske å se det igjen fordi jeg elsker å se på det hver dag. Det er så vakkert.” Så han var enig.
President Dallin H. Oaks: Ga du dem ideen til dette?
Søster Kristen Oaks: Jeg ga dem ikke ideen til dette.
President Dallin H. Oaks: På fødselsdagen din vil jeg takke deg for at du gjør meg glad, gjør meg til en bedre mann, en bedre informert leder i Kirken, og mer effektiv bestefar og oldefar og tippoldefar. Vi har 29 barnebarn og 75 oldebarn og to – snart tre – tippoldebarn. Dette er en kvinne som, i en alder av 28, presiderer over en stor befolkning.
Søster Kristen Oaks: Og det har vært mitt privilegium. Jeg tror det mest fantastiske for meg er å kunne ha en familie og ha en nær familie og å være din hustru.
President Dallin H. Oaks: Tusen takk.
Søster Kristen Oaks: Jeg forteller ham alltid at han er min favorittperson i hele verden.
President Dallin H. Oaks: Og hun er min.
Søster Kathy Andersen: Likte dere det? Er det ikke vakkert? Søster Kristen Oaks er en hengiven Jesu Kristi disippel. Livet hennes er fylt med tro og kjærlighet. Hun har et så ømt hjerte, og jeg tror hun er en veldig søt engel på jorden.
Eldste Neil L. Andersen: Jeg er så takknemlig for at Herren har bevart Dallin Harris Oaks gjennom alle disse tiårene, undervist ham, veiledet ham og forberedt ham til disse siste årene av hans liv.
Tidlig i livet etablere han et personlig motto som var: “Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg.”
Dette har han gjort uten hensyn til verdslig berømmelse eller rikdom. Herren har formet hans hjerte og vil bruke ham til å forme hver enkelt av oss når han tjener som Guds profet på jorden.
For å gi deg en følelse av vår profet, har dette spennende maleriet, malt av Maynard Dixon, hengt på kontoret hans i mer enn 40 år. Tittelen er Forgotten Man [Det glemte menneske]
Maleriet viser en mann som sitter motløs på en fortauskant. Bak ham går verden forbi og viser ham ingen oppmerksomhet.
President Oaks elsker alle Guds sønner og døtre, og dette maleriet har minnet ham om at han skal nå ut til dem som føler seg alene, som er motløse, som trenger å kjenne sin egen verdi og sin himmelske Faders kjærlighet.
President Oaks har påpekt at selv om mannen på maleriet føler seg glemt, skinner solen på hodet hans, noe som betyr at hans himmelske Fader kjenner til hans problemer. President Oaks har sagt om maleriet at det taler til ham og minner ham om ting han trenger å huske. Jeg elsker president Dallin H. Oaks’ hjerte.
Med våre unge voksne her i Washington D.C. drøftet vi tre viktige emner som president Oaks ofte har tatt opp. Men la oss først se et annet uttrykk for kjærlighet til president Oaks fra unge voksne rundt om i verden.
Gruppe med unge voksne fra Hawaii: Aloha, president og søster Oaks! Vi er så takknemlige for det eksempel dere begge er for oss og for Kirken. Vi er glad i dere og oppholder dere.
Gruppe med unge voksne fra Ogden i Utah: Hei, fra Ogden i Utah. President Oaks, vi er så takknemlige for dine råd, spesielt med hensyn til opphøyelse som et familieanliggende. Vi er glad i deg og oppholder deg.
Unge voksne fra Roma i Italia: Hei, president Oaks. Vi sender vår kjærlighet fra Roma i Italia. Vi elsker din undervisning om evige familier, og vi gleder oss til å treffe deg her i Den evige stad. Ha det bra! Vi er glad i deg!
Eldste Neil L. Andersen: Våre emner i dag er for det første: Stå for sannheten. For det annet: Familie, ekteskap og barn. Og for det tredje: Åpenbaring.