Rettferdige forvaltere – Jesu Kristi disipler

Kjære venner over hele verden, velkommen! Jeg er begeistret over å få denne muligheten til å være sammen med dere – til å dele min kjærlighet til dere og mine ønsker for dere. Mer enn noe annet håper jeg at dere vil få en opplevelse i kveld – en der dere føler Guds kjærlighet og blir inspirert til å oppnå hans høyeste ønsker for dere!

Vi er her i det historiske Tabernakelet på Temple Square i Salt Lake City. Oppføringen av denne storslåtte bygningen begynte hundre år før jeg ble født. Det var en tid da det var dyrt med bygningsmaterialer i Utah-territoriet, det fantes ingen jernbane til å frakte forsyninger med, og selv om det hadde vært det, var det knapt med penger. Men de som arbeidet på denne storslåtte bygningen, var ressurssterke og resirkulerte tilgjengelige materialer. Noe av trelasten som ble brukt, ble gjenvunnet fra tidligere bygde boliger. Spiker og skiver ble smidd av utslitte sko fra okser. Og gips ble blandet med dyrehår for at den skulle bli sterk. “Nytt bruksområde”, “gjenbruk” og “resirkulering” var ord som ble brukt lenge før de ble en del av vår dagligtale.

Mine tipp- og tipptipp-oldefedre, immigranter fra England, arbeidet med å bygge de massive dørene til dette tabernakelet. Kunne de noensinne ha forestilt seg at deres etterkommer, et barnebarn, skulle tale fra dette historiske stedet?

Søstre og brødre, forstår dere hvilken innflytelse dere kan ha?

Den verden vi lever i er full av utfordringer. Og dere er en generasjon kvinner og menn som er holdt tilbake til denne tiden – dere har evnen, egenskapene, ønsket og muligheten til å benytte dere av Guds kraft til å møte disse utfordringene og løse dem. Deres potensial er guddommelig.

Jeg har tro på dere. Profeter, seere og åpenbarere uttrykker tillit til dere. Når det uttales fra dem, er det som om Herren selv taler.

Vær så snill å ikke gi opp å forsøke å løse utfordringene som finnes i vår tid. Vi trenger dere!

Jeg forstår at det er lett å bli fanget i negativitet, opphengt i den konstante kryssilden av problemer som rapporteres i verden. Væpnet konflikt, politisk strid, undertrykkelse, naturkatastrofer, menneskelig lidelse – det tar nesten pusten fra meg. Dere kan føle dere maktesløse når det gjelder å få til langvarige løsninger.

Med frimodighet erklærer jeg at velsignet med den styrke og kraft fra Gud som er tilgjengelig for dere når dere inngår og holder pakter med ham, kan dere motvirke det negative og la deres lys skinne i enhver mørk krok.

“[Vi] er verdens lys,” erklærte Frelseren. Og “lys klynger seg til lys”. Å la lyset fra vårt disippelskap i Jesus Kristus skinne, er den ultimate formen for fornybar energi – energi fra en kilde som stadig etterfylles. Jeg vitner om at ved å bringe hans lindring og lys til andre, finner vi vår egen lindring i ham.

Så vær en fredsstifter i deres eget hjem, lokalsamfunn og i deres tilstedeværelse på nettet. Lindre lidelse i deres eget nabolag.

Satans mål er at vi skal bli påvirket. Derimot gir Faderens plan for lykke oss muligheten til å handle, til å bli det godes, fredens og håpets forkjempere.

Vi kan motvirke desinformasjon ved å dele oppbyggende, håpefull og korrekt informasjon – og bli talsmenn for sannhet istedenfor bare å være forbrukere av informasjon. Vi kan gi negativiteten tilsvar ved å oversvømme verden med Jesu Kristi evangeliums lys og godt nytt.

Som vår kjære profet, president Russell M. Nelson har sagt: “Svaret er alltid Jesus Kristus.” “Uansett hvilke spørsmål eller problemer du har, finnes svaret alltid i Jesu Kristi liv og læresetninger.”

President Nelson har oppfordret oss til å gjøre vårt disippelskap til vår “høyeste prioritet”. Vi styrker vårt disippelskap når vi lærer av og om Jesus Kristus. Så la oss utforske Frelserens læresetninger.

Matteus kapittel 25 inneholder tre lignelser, de siste lignelsene Matteus skriver som ble undervist av Frelseren i hans jordiske virke. Da jeg forberedte min siste generalkonferansetale og under forberedelsene til denne andakten, tilskyndet Ånden meg til å vende tilbake til og lære av disse historiene.

For vårt formål vil jeg understreke forberedelses- og forvaltningsaspektene ved disse lignelsene. President Nelson har innbudt oss: “Nå er tiden … til å forberede oss til … Jesu Kristi annet komme.” Forvaltning er å ta omhyggelig og ansvarlig hånd om noe som er betrodd en. I vår forvaltningsinnsats, etterligner vi Jesus Kristus. Så lytt etter lærdommene om forberedelse og forvaltning som vi kan hente fra disse historiene.

Først lignelsen om de ti jomfruene – fem som var kloke og fem som ble beskrevet som uforstandige.

I lignelsen var alle de ti jomfruene på rett sted og ventet på brudgommen. Hver og en av dem kom med en lampe. Det er som alle dere. Dere er her og utøver deres tro og bygger opp deres vitnesbyrd.

Da brudgommen – som representerer Frelseren – kom ved den uventede midnattstimen, hadde fem av jomfruene ikke nok olje til lampene sine. Kanskje de ikke trodde at det var viktig eller nødvendig å ha ekstra olje. Eller de hadde ikke vært forstandige forvaltere av oljen de hadde. De var kanskje distrahert, og klarte ikke å forberede seg tilstrekkelig til å holde fyr på lampene.

Som svar på deres anmodning om å få lov til å komme inn til bryllupsmåltidet, svarte brudgommen: “Dere kjenner meg ikke.” Det antydet at ved sine forberedelser og kloke forvaltning kjente de fem kloke jomfruene ham.

Den dyrebare oljen, som symboliserer personlig omvendelse, gjorde det mulig for de kloke jomfruene å tenne lampene sine og gå inn til bryllupsfesten sammen med brudgommen. Oljen kunne ikke deles med deres venner fordi personlig omvendelse er nettopp det – personlig. Vi kan og skulle holde lyset fra våre lamper høyt for å løfte og styrke andre, men hver enkelt av oss er en forvalter av vår egen omvendelse.

Som uttrykt av Frelseren: “Vær trofaste, be alltid, sørg for at deres lamper er gjort istand og brenner, og ha olje med dere så dere kan være rede til Brudgommens komme.”

Vi vil også lære Frelseren å kjenne og ha “frimodighet til å komme til Gud akkurat nå” når vi forbereder oss til å holde våre lamper fulle av omvendelsens olje og deretter lar lyset fra denne omvendelsen skinne. Og som den praktfulle skulpturen på Temple Square skildrer, kan og skulle vi støtte og styrke andre når vi inviterer andre til lyset – verdens lys, Jesus Kristus.

Den andre lignelsen Matteus fortalte, handler om talentene. I denne historien ga mesteren, i påvente av å reise langt bort, tre av sine tjenere talenter. På nytestamentlig tid symboliserte en talent penger. Men jeg håper dere vil tenke på talenter som de gaver, evner og velsignelser som er gitt oss av vår himmelske Fader. Til en tjener ga mesteren fem talenter, til en annen to og til en annen én. Og så dro mesteren avgårde.

Da han kom tilbake, oppdaget han at tjenerne som han hadde gitt fem talenter og to talenter, hadde vært trofaste og lønnsomme forvaltere og hadde gjort god bruk av talentene. Hver av dem hadde doblet talentene de hadde blitt betrodd. Siden de hadde vært trofast over lite, ga mesteren dem mer og sa: “Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!”

Tjeneren som hadde fått én talent, begravde derimot sin – kanskje fordi han ble avledet og utsatte å bruke sin talent på en god måte. Eller kanskje han var frustrert over hvordan han skulle begynne, eller redd for at han ville mislykkes. Kanskje sammenlignet han seg med de andre tjenerne, og hans tvil med hensyn til sin egen kapasitet hindret ham i å prøve. Han hadde ikke forberedt seg til mesterens tilbakekomst, han hadde ikke opplevd gleden ved trofast forvaltning, og han mistet sin talent.

Lignelsen om de ti jomfruer og lignelsen om talentene er parallelle lignelser. Begge understreker at vi har personlig ansvar for vår egen omvendelse og at vi må forberede oss til å motta Herrens gave opphøyelse – og at vi har en forvaltning og et personlig ansvar for det vi har blitt velsignet med.

Til slutt forteller Matteus 25 historien om dem som har “frimodighet for Gud”. De som har frimodighet for Gud er som den gode hyrdes sauer, som finnes på hans høyre side, nyter bryllupsfesten sammen med ham og blir velsignet med å råde over meget. Han sa:

“Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.”

Denne videoen uttrykker det vakkert.

[video (subtitles)]

“Jesus viste oss hvordan vi skal elske vår neste. Vi følger hans eksempel når vi løfter de trette, har omsorg for barna, trøster menneskene rundt oss og gir mat til de sultne, oppsøker de trengende. Hver dag er en mulighet til å bli som ham, tjene som ham, ha omsorg som ham. Hver dag begynner omsorg med deg. Gå til CaringSummary.ChurchofJesusChrist.org.”

[Video slutt]

Det er dette vi blir bedt om. Som hans disipler forbereder vi oss til hans annet komme, og vi utøver trofast og lønnsom forvaltning over det som vi har blitt velsignet med. Medfølelse, kjærlighet, dyd og trofast forvaltning kvalifiserer oss til å bo hos ham og ha frimodighet for Gud nå. Som Mormon underviste, skal de som er fylt med kjærlighet – Kristi rene kjærlighet – “[de] skal det bli vel med” på den siste dag. De skal være lik Frelseren, se ham som han er og bli fylt med håp og renset likesom han er ren. President Nelson har erklært: “Kjærlighet og dyd åpner veien til å ha frimodighet for Gud!”

Alle disse tre lignelsene lærer oss hvordan hans disipler – hvordan vi – skulle forberede oss til de vanskelige tidene som kommer forut for Frelserens annet komme. Dette er tiden vi lever i! Vi må holde vår omvendelses lampe brennende klart, la vårt lys skinne, bruke og utvide våre talenter, ta oss av dem som er i nød – det vil si være i besittelse av kjærlighet, Kristi rene kjærlighet.

Alle disse tre lignelsene lærer oss om forvaltning:

Forvaltning for vår egen omvendelse.

Forvaltning av gaver, talenter, eiendeler og hjelp som vi har blitt velsignet med, herunder selve jorden.

Forvaltning for våre medmennesker som er sultne, hjemløse, sårede og slitne.

Som Jesu Kristi disipler, hvordan praktiserer vi god forvaltning?

Kanskje en grundigere drøfting av forvaltning er nyttig. La oss først definere forvaltning. Og hva er en forvalter?

En forvalter bestyrer eiendelene i en stor husholdning eller eiendom. Forvalteren er ikke eier av eiendelene, men er betrodd å forvalte dem på vegne av eieren. En lønnsom forvalter er trofast mot eieren av eiendelene, og tar vare på ressursene på en klok og generøs måte. Forvaltning er derfor omhyggelig og ansvarlig å håndtere de tingene som er betrodd oss.

Biskop Gérald Caussé i Det presiderende biskopsråd forklarte hva det vil si å være en jordisk forvalter. Han sa: “I evangeliet betyr ordet forvaltning et hellig åndelig eller timelig ansvar for å ta vare på noe som tilhører Gud, som vi er ansvarlige for.”

Tenk hvor storslagent dette er! Vi forvalter de eiendeler som vår himmelske Fader har betrodd oss. Det vil si å bli hellig tiltrodd jorden, dens ressurser, hans barn, våre gaver, talenter og velsignelser. Og det er et hellig ansvar å behandle hans eiendeler med forsiktighet.

For hva eller for hvem har du forvaltningsansvar?

Det er egentlig hele Guds skaperverk på jorden. Du har forvaltningsansvar for din egen kropp og ditt eget sinn. Du har forvaltningsansvar for de evner, talenter, åndelige gaver og den hjelp du har blitt velsignet med. Du har forvaltningsansvar for jorden. Og dere har forvaltningsansvar for hverandre.

Biskop Caussé forklarte: “Vår forvaltning over Guds skaperverk omfatter … på sitt høyeste nivå, en hellig plikt til å vise kjærlighet, respektere og ha omsorg for alle mennesker som vi deler jorden med. De er Guds sønner og døtre, våre søstre og våre brødre, og deres evige lykke er selve hensikten med skaperverket.”

Vil du være en lønnsom forvalter? Med andre ord: Vil du ta vare på Guds skaperverk på en klok og generøs måte?

Jeg ønsker å foredle vårt fokus på forvaltningsansvar for de gaver og talenter som vi har blitt velsignet med, vårt forvaltningsansvar for jorden og for vår neste. Husk at rettskaffen forvaltning er tegn på vårt disippelskap.

For det første, forvaltningsansvar for våre gaver og talenter.

Fra Lære og pakter 46:11–12 lærer vi denne sannheten:

“For alle har ikke fått enhver gave, for det finnes mange gaver, og enhver er gitt en gave ved Guds Ånd.

Til noen gis én og til andre en annen for at alle kan ha nytte av det.”

Våre åndelige gaver er de evner Gud har gitt hver enkelt av oss. De gis i henhold til hans vilje og tidsplan, ved Den hellige ånds kraft, og er ment å være til velsignelse og nytte for alle Guds barn.

Trofaste forvaltere søker og innbyr åndelige gaver i sitt liv og bruker dem de har blitt velsignet med, til å løfte og tjene andre. Hver av dere, Guds barn, har fått gaver og spesielle talenter.

Eldste Marvin J. Ashton, et medlem av De tolvs quorum, beskrev flere mindre iøynefallende gaver, egenskaper og evner som du kanskje ikke har vurdert. Vil du gjøre litt selvransakelse når jeg nevner dem, og prøve å finne én eller to som du har blitt velsignet med? Når du har denne gaven, kan du så overveie hvordan du vil bruke den som en trofast forvalter for å velsigne andre.

“Evnen til å kunne spørre, evnen til å lytte, evnen til å gi akt på og følge den lille stemmen, evnen til å gråte, evnen til å unngå stridigheter, evnen til å være omgjengelig, evnen til å unngå unødvendige gjentagelser, evnen til å søke rettferdighet, evnen til å la være å dømme andre, evnen til å be Gud om veiledning, evnen til å være en god disippel, [evnen til å berolige,] evnen til å vise omsorg for andre, evnen til å overveie, evnen til å be, evnen til å bære … sterkt vitnesbyrd, og evnen til å motta Den hellige ånd.”

Når du fortsetter å tenke på dine gaver, kan jeg komme med en advarsel? Ikke sammenlign eller mål dine gaver mot andres. Ikke synk ned i “manglede selvaktelse”. “Sammenligning er gledens tyv.” Ta eierskap over dine gaver, og feire dem som andre er i besittelse av. Husk at åndelige gaver gis av Gud gjennom Ånden i den hensikt at alle kan ha nytte av dem.

Min kjære bestemor var engelsklærer og valgte sine ord med omhu. Hun likte å si: “Sammenligninger er motbydelige.” Motbydelig er et svært ladet ord. Det betyr “avskyelig og høyst kritikkverdig”. Hvorfor brukte bestemor et så sterkt ord da hun rådet meg med hensyn til risikoen ved å sammenligne? Det er fordi det sjelden er produktivt å sammenligne oss med andre. Når vi sammenligner oss med andre, skiller vi oss fra dem. Istedenfor å føle meg som en del av hele Kristi legeme, tar jeg på meg rollen som lillefinger og måler min verdi opp mot en som jeg tror er skuldre, armer og overkropp. Når vi sammenligner oss med andre, føler vi oss vanligvis enten mindreverdige eller overlegne, og ingen av delene er tilfelle. Vi er alle elskede barn av himmelske foreldre, velsignet med en personlig pakke med åndelige gaver, egenskaper, talenter og sterke sider.

Derfor oppfordrer jeg deg til å utvikle gaven å gi avkall på sammenligninger. Be vår himmelske Fader hjelpe deg å identifisere dine åndelige gaver og talenter, og hvordan du kan bruke dem som en trofast forvalter.

Her er et eksempel.

For noen år siden grunnet Jean, en ung voksen som bodde i Nederland, på befalingen som først ble gitt til Adam og Eva om å bli mange og fylle jorden. Da hun og mannen opplevde infertilitet, forsøkte de å forstå hvordan dette budet så gjaldt dem. Hun visste at i den perioden da Adam og Eva ikke fikk barn, dyrket og stelte de hagen som Gud hadde gitt dem forvaltningsansvar for. Da hun overveide omstendighetene, tenkte hun på hagene hun bodde i – jordens hage, sitt lands hage, familiens hage og menighetens hage.

Hun innså at selv om hun ikke bodde i Edens hage, var dette hagene Herren hadde plassert henne i. Hun kunne søke å bli mange og fylle det som han hadde gitt henne forvalteransvar for. Jean tenkte ofte:

• “Hvordan kan jeg mangfoldiggjøre gavene Herren har gitt meg og andre?

• Hvordan kan jeg forøke min kjærlighet til Guds barn?

• Hvordan kan jeg forøke min tid og min innsats for å yte tjeneste til andre?

• Hvordan kan jeg fylle min egen åndelige brønn?

• Hvordan kan jeg fylle opp det andre har mistet, enten det er timelig eller åndelig?

• Hvordan kan jeg fylle opp med håp og tro som tilsynelatende har gått tapt for mange i verden?”

Da Jean fokuserte på disse spørsmålene, ble hun velsignet med å se muligheter til å bli mange og fylle opp ved hjelp av sine gaver og talenter. Hun underviste unge mennesker fra hele verden i teater. Hun tjente de unge kvinnene. Hun benyttet seg av fleksibiliteten i sitt eget yrkesliv til å ta seg av sine venners barn. Hun brukte mer tid på å studere evangeliet og følte seg velsignet ved bedre å forstå hvordan man kan bære andres byrder og trøste dem som trenger trøst. Dette styrket hennes vitnesbyrd og tro på Jesus Kristus og hans evangelium. Ikke minst fikk hun en personlig forståelse av Guds plan for henne.

Gode forvaltere mangfoldiggjør og fyller alltid opp Mesterens eiendeler.

Selv om det ikke var på den måten hun opprinnelig forestilte seg, er Jeans opplevelse et vakkert tegn på et løfte fra profeten Jeremia, som sa:

“Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit.

Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer. Alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.”

For det annet, forvaltningsansvar for jorden og for alle Guds barn.

President Russell M. Nelson har undervist: “Hva skal vi, som begunstigede av den guddommelige skapelse, gjøre? Vi skulle ta vare på jorden, være kloke forvaltere over den og bevare den for fremtidige generasjoner.”

Jeg vet at dette er et emne som deres generasjon virkelig bryr seg om. Dere bærer på en stor beslutningskraft, og noen av dere bærer på en viss angst. La meg forsikre dere om at Gud har beredt en vei for et sunt liv for alle på denne planeten hvis vi er villige til å bruke våre gaver og talenter til dette gode, holde oss verdige til å motta åpenbaring og bruke jordens rike ressurser med omhu til å ta vare på hverandre.

Herren sa:

“Jeg … utstrakte himlene og bygget jorden, mine egne henders verk, og alle ting i dem er mine.”

“For jorden er rik og det er tilstrekkelig, ja, i overflod, ja, jeg beredte alle ting, og jeg har gitt til menneskenes barn å handle som de vil.”

Hvordan vil du bruke handlefriheten som du har blitt velsignet med, ditt forvaltningsansvar, til jordens strålende velsignelse?

Herren forklarer i neste vers at vi må “[ta] av den overflod som [han] har skapt, og … [gi vår] del ifølge [hans evangeliums] lov til de fattige og trengende”. Det er nok til overs hvis vi deler vår overflod av velsignelser og bruker vår handlefrihet som Kristus-lignende forvaltere av jorden.

La oss gå tilbake til sitatet av president Nelson om vårt forvaltningsansvar for jorden. Han sa: “Hva skal vi, som begunstigede av den guddommelige skapelse, gjøre? Vi skulle ta vare på jorden, være kloke forvaltere over den og bevare den for fremtidige generasjoner.”

Så fortsatte president Nelson: “Og vi skal elske og ha omsorg for hverandre.”

Det er viktig at vi ser sammenhengen mellom omsorg for jorden og omsorg for vår neste. For å ta vare på jorden, forskjønne vårt nærmiljø og hjelpe våre lokalsamfunn å bli mer bærekraftige, opptrer vi som kloke forvaltere av jorden for å velsigne vår neste. Det er dem vi har blitt befalt å elske. I likhet med sauene i lignelsen, gir vi mat til de sultne, gir vann til de tørste, kler de nakne og besøker de syke og trette. Vi “styrker de svake, løfter de hengende hender, og gir kraft til de vaklende knær”.

Deres søstre og brødre over hele verden gjør dette. Eritai vokste opp på den avsidesliggende øya Marakei i Kiribati. Da han kom hjem fra sin misjon, gikk han på BYU-Hawaii, hvor han ble involvert i SWAT, Sustainable World Action Technology-teamet, og lærte om hydroponisk hagebruk, en metode for dyrking av planter uten jord ved hjelp av mineralnæringsstoffer i en vannløsning. Etter eksamen returnerte Eritai til Kiribati for å hjelpe sitt eget folk.

Kiribati er en øynasjon som består av 32 ringformede koralløyer med sentrale laguner, kalt atoller, og en hevet koralløy. På grunn av beliggenheten langs ekvator er værforholdene tøffe. Varm, salt havbris og sjøvannsinntrenging ødelegger avlinger og forurenser vann. Så det er mangel på jord og plass til å dyrke næringsrik mat. Underernæring og sykdom var blitt utbredt blant øyboerne i Kiribati fordi de nesten utelukkende var avhengig av importert og bearbeidet mat.

Men Eritai hadde energi og visjon, talenter som han brukte for å skape et bærekraftig program for å lære lokale familier i Kiribati hvordan de kunne dyrke næringsrik frukt og grønnsaker ved hjelp av hydroponikk. En hydroponisk hage er flyttbar, selvstendig og vokser raskt, og produserer en avling på 30 dager.

For sitt innovative og livreddende arbeid ble Eritai tildelt United Nations Champion of the Earth for Asia Pacific.

Eritai er et fabelaktig eksempel på profitabel bruk av gaver og talenter i sitt forvaltningsansvar for jorden og sin neste. Når vi metter de sultne, regnes vi blant sauene ved Guds høyre hånd.

Og vi skal gi drikke til den tørste. Å velsigne vår neste med tilgang til rent vann, sanitære forhold og hygiene er avgjørende for at mennesker skal kunne blomstre. For å utføre dette arbeidet samarbeider Kirken med andre organisasjoner og lokalsamfunn over hele verden for å forbedre tilgangen til disse tjenestene og styrke generelle systemer, sikre at løsningene er langvarige og fremmer selvhjulpenhet. Dette er viktig arbeid! Og det blir stadig viktigere ettersom tørke sprer seg over hele jorden og befolkningen fortsetter å vokse.

Alexandra, en ung voksen i Cascas, Peru, spurte seg selv: “Hva mangler vi her?” Alexandra visste at minst 20 prosent av familiene i lokalsamfunnet hennes manglet trygge sanitærtjenester, noe som førte til økt risiko for vannbårne sykdommer som kolera. For å møte denne utfordringen, ble Alexandra med på en opplæring i et sanitærforetak arrangert av det lokale Water for People-teamet i Peru.

Hun startet et foretak og fylte sin lille butikk med inventar som vasker, kraner, toaletter, fliser og andre materialer som familier trengte for å lage baderommene sine. Nå har familier i Cascas tilgang til materialene de trenger for å bygge bad i husene sine.

Du kan også kartlegge behovet for rent vann og rene sanitærforhold i lokalsamfunnet, og hvordan du kan engasjere deg.

Profeten Jesaja gjentar sin samtidige venn Jeremia når han forteller oss:

“Når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen.

Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken … du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.”

Jesus Kristus er naturligvis kilden til alt levende vann. Jeg vitner om at når vi gir drikke til de tørste, blir vi velsignet med å drikke hans levende vann – “en kilde med vann som veller fram til evig liv”. Når vi tar vare på jorden og vår neste, kommer vi nærmere Frelseren og får et ønske om et paktsforhold til ham som gjør det mulig for oss å bli mer lik ham. Vi vil være ansvarlige forvaltere – og lykkelige forvaltere også. Vi vil bli fornyet og løfte vingene som ørner og ikke bli trette.

I fjor bekjentgjorde Hjelpeforeningens generalpresidentskap utvidelsen av et globalt initiativ for å forbedre kvinners og barns helse og velferd. Etter anmodning fra Det første presidentskap leder Hjelpeforeningen denne innsatsen.

Vi ønsker å gi kvinner og familier større forståelse og ressurser slik at de er bedre rustet til å gjøre endringer som kan ha varig innvirkning på deres hjem, lokalsamfunn og nasjoner. Når en kvinne blir styrket fordi hun er frisk og utdannet, blir familier velsignet, samfunn løftet og nasjoner styrket. Når du velsigner et barn, investerer du i fremtiden. Så vårt arbeid fokuserer på ernæring for barn under fem år, mødre- og nyfødtomsorg, vaksinasjoner og utdanning.

Alaina er en ung voksen som bor i Georgia i USA. Hun tar en doktorgrad i ergoterapi med mål om å jobbe på en intensivavdeling for nyfødte på sykehus (NICU) for spedbarn som trenger ekstra omsorg etter fødselen, spesielt de som er født for tidlig. Hjelpeforeningens globale initiativ for kvinner og barn ga gjenklang hos Alaina. Inspirert av invitasjonen til å delta i det globale initiativet, gjør Alaina “kengurumetoden”, eller hud-mot-hud-kontakt for spedbarn som er født for tidlig, til emnet for sitt hovedprosjekt.

Det er nesten 15 millioner spedbarn som blir født for tidlig hvert år over hele verden. Og i Atlanta i Georgia, hvor Alaina bor, er både andelen for tidlig fødte og spedbarnsdødelighet høyere enn det amerikanske nasjonale gjennomsnittet.

Alaina lager et utdanningsprogram slik at folk er mer oppmerksom på fordelene med hudkontakt mellom premature spedbarn og deres mødre. Spedbarn, som bare har på seg en bleie, legges direkte på mors hud på brystet, med et dekke som så legges over dem begge. Denne kontakten opprettholder temperaturen, senker stress, regulerer hormoner, øker tilknytning, fremmer amming, forbedrer søvn og har mange andre fordeler. Men det er ikke alltid implementert i NICU-er som en standard for pleie og omsorg. Alainas prosjekt har som mål å forbedre implementeringen.

Forskningen hennes føltes veldig åndelig for henne. “Å lese vitenskapen og å lære at kroppen vår er skapt for å gjøre disse tingene” ga mening for henne på grunn av det hun vet om frelsesplanen.

Hud-til-hudkontakt for premature spedbarn er spesielt gripende for meg, da jeg fikk et barnebarn i februar som ble født nesten syv uker for tidlig. Med bare ca. 1400 gram, var vår lille kriger på NICU i nesten en måned. Og hver eneste av disse dagene hadde min svigerdatter og sønn ham på brystet, hud mot hud. Dere skjønner, “kengurumetoden” er for pappaer også. Det traumatiske ved vårt barnebarns plutselige fødsel og smerten ved separasjon forbundet med å forlate ham på sykehuset, ble lindret i disse øyeblikkene.

Alaina lar lyset av sin omvendelse skinne. Hun bruker talentene hun har blitt velsignet med, og hun tar seg av de trengende ved å studere og øke bevisstheten om denne viktige praksisen. Hennes innsats er svar på Frelserens kall: “Jeg var syk, og dere så til meg.”

Eritai, Alexandra og Alaina er Jesu Kristi disipler som forbereder seg til hans annet komme når de trofast og lønnsomt utøver forvaltning over det som Herren har velsignet dem med.

Frelseren sa: “Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.” Disse unge voksne er utvilsomt representative for dem Frelseren beskriver som sine sauer, som vil være ved hans høyre side, kvalifisert til å nyte hans nærvær.

Vi tilhører en kirke som gjør bemerkelsesverdig godt over hele verden og velsigner vår neste, ikke bare våre medlemmer. I 2024 ble det ytt 6,6 millioner timer frivillig arbeid. 1,45 milliarder amerikanske dollar i utbetalinger. 192 land og territorier som ble betjent. Kirkens globale humanitærinnsats omfattet rent vann, hygiene- og sanitærprosjekter, nødhjelp, helsetjenester og prosjekter for matsikkerhet. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og dens medlemmer lar sitt lys skinne for å prise vår Fader i himmelen.

Selv om Kirken og Hjelpeforeningen kan og vil bruke sin globale rekkevidde til å skalere inspirert innsats for å mette de sultne, gi drikke til de tørste, kle de nakne og pleie de syke, fortsetter det viktigste og mest virkningsfulle arbeidet å gjøres én for én.

Når vi prøver å etterligne Jesus Kristus, prøver vi å gjenkjenne umiddelbare behov rundt oss og respondere med kjærlighet. Vi streber etter å være trofaste forvaltere av hans eiendeler – som omfatter de talenter og muligheter som vi har blitt velsignet med, jorden i all dens prakt og menneskene i vår innflytelsessfære.

I likhet med Na’aman fra Det gamle testamente, venter dere kanskje på å bli fortalt “noe vanskelig” dere skal gjøre – og lurer på hvordan dere skal komme til den avsidesliggende delen av Afrika eller en øy i havet for å ta vare på deres globale neste.

Søstre og brødre, jeg oppfordrer dere til å bruke deres gaver og talenter til å gjøre noen små og enkle ting i deres forvaltningssfære. Uansett hvor dere bor, finnes det underernærte barn. Uansett hvor dere bor, finnes det folk som ikke kan lese. Uansett hvor dere bor, er det barrierer for helsetjenester. Uansett hvor dere bor, finnes det dem som er sultne, tørste, nakne, syke og i fengsel, bokstavelig eller billedlig.

Venner, vi trenger dere! Jeg håper at dere oppriktig vil søke åpenbaring og bruke deres gaver og talenter til å finne kreative løsninger for å velsigne fremtiden til alle Guds barn. Dette er virkelig en del av deres guddommelige forvaltning.

[video (subtitles)]

“Universet er enormt. Billioner av galakser med milliarder av stjerner, landområder, vann, planter, dyr. Likevel kjenner og elsker Gud alle i sitt skaperverk ved navn. Også deg.”

[Video slutt]

Jeg avslutter med en personlig historie, en om min kjære venn Lydia, som holdt åpningsbønnen i kveld. Jeg ble kjent med Lydia da hun virket som tjenestemisjonær i Hjelpeforeningens bygning for mange år siden. Lydia går alltid i lilla fordi kvinnen som beskrives som Paulus’ første konvertitt, var Lydia, som solgte lilla stoff.

Lydia fikk diagnosen leddgikt da hun var bare fire år gammel. Og selv om hun lider av smerte hver dag, lar hun lyset av sin omvendelse til Jesus Kristus gladelig skinne. Hvis det finnes noe som er dydig, skjønt, prisverdig og godt – så er hun alt dette!

Som en del av dette oppdraget med å tale til dere alle, ble jeg bedt om å velge dem som skulle be i kveld. Jeg tenkte straks på Lydia. Hun fullførte sin misjon, begynte på skolen ved BYU og kom inn på College of Nursing. Og fordi hun er min kjære venn, har vi holdt kontakten med hverandre. Jeg er glad i Lydia.

Det var min oppgave å be henne om å be, men jeg hadde bare ikke kommet meg til å ringe. Den 31. mars mottok jeg så denne tekstemeldingen fra Lydia:

“God morgen, president Johnson!!

Jeg er så glad i deg!

I natt hadde jeg en drøm om deg. Jeg følte meg veldig nervøs og stresset for noe jeg måtte gjøre, og du la merke til det. Du la armen rundt meg, trakk meg inntil deg og hvisket i øret mitt: ‘Det er greit, Lydia du kan klare dette. Bare gjør de små tingene.’ Din milde oppmuntring og påminnelse om å ta det trinn for trinn er akkurat det jeg trengte å høre i dag. Og som jeg trengte en president Johnson-klem! Jeg tror vår himmelske Fader sender oss små beskjeder, noen ganger gjennom mennesker vi er glad i og stoler på, som deg.

Jeg håper du føler at engler holder deg oppe denne uken. Her er en stor klem til deg, kjære venn.”

Jeg sendte en tekstmelding tilbake med en gang: “Jeg gleder meg til å fortelle deg hvorfor du hadde den drømmen!”

Jeg ringte Lydia den kvelden for å spørre om hun ville være villig til å be under denne verdensomspennende andakten for unge voksne. Hun svarte naturligvis ja – og fortalte meg hva hun ikke hadde sagt i tekstmeldingen sin. Det var en detalj hun syntes var uviktig da hun skrev til meg. I drømmen var hun nervøs for å be foran en stor gruppe.

Hvor mild er ikke Herrens barmhjertighet! Jeg hadde ventet med å be Lydia om å be uten noen god grunn – bortsett fra at Lydia trengte å få drømmen sin. En forsikring om at Herren er oppmerksom på henne og ønsket at hun skulle få denne muligheten.

Ja, universet er enormt. Billioner av galakser. Med milliarder av stjerner. Landområder, vann, planter, dyr som han har gitt oss forvaltning over. Og Gud kjenner og elsker alle i sitt skaperverk ved navn. Også deg.

Frelseren innledet sitt jordiske virke ved å si at han var sendt “til å forkynne evangeliet for fattige … for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri.” Hvis det var hans misjon og vi er hans disipler, deler vi hans mål.

Dere, mine venner, er unikt forberedt og forutordinert til å bistå ham. Dere er Guds sønner og døtre. Han kjenner dere. Dere er i et paktsforhold med ham. Dere vil aldri bruke opp hans barmhjertige tålmodighet med dere. Og når dere holder paktene dere har inngått med ham, vil dere bli velsignet med hans helbredende og styrkende kraft. Guds kraft vil styrke deres evner, forsterke de talenter dere har blitt velsignet med, og hjelpe dere å se ham i de sultne, de tørste, de fremmede og de syke.

La oss, som hans disipler, forberede oss til hans annet komme ved trofast og lønnsomt å utøve forvaltning over det vi har blitt velsignet med. Jeg vitner om at når dere bringer Jesu Kristi lindring til andre, vil dere bli velsignet med å oppdage deres egen lindring i ham.

Jeg er sikker på at Jesus Kristus lever. Han leder sin kirke gjennom levende profeter, seere og åpenbarere. Jeg er sikker på at Russell M. Nelson er hans mektige talerør på jorden i dag.

Vår himmelske Faders og Jesu Kristi gjerning og herlighet vil bringe oss hjem, forberedt og kvalifisert til å bli i deres nærhet der ingen er sultne, tørste, fremmede, syke eller lamme – for de vil ha blitt helbredet og gjort hel. Dere er deres viktige medarbeidere. Jeg er glad i dere. De er glad i dere.

I vår Forløser Jesu Kristi hellige navn. Amen.