Andakt for unge voksne

Det er godt å være tilbake på BYU–Idaho, et sted vi kjenner godt og er så glad i. Da eldste Bednar var rektor ved BYU–Idaho, var våre egne barn unge voksne. I kveld er vi her sammen med noen av våre unge voksne barnebarn! Jeg ber om at Den hellige ånd vil være med meg og dere når jeg deler noen tanker og følelser som har kommet til mitt sinn og hjerte.

For mange år siden deltok eldste Bednar og jeg på en spørsmål-og-svar-andakt med en stor gruppe unge voksne. Nylig leste jeg de hundrevis av spørsmålene som ble sendt inn, og ble overveldet av de mange spørsmålene basert på frykt, mangel på selvtillit og tillit, og litt tvil på seg selv. Jeg bestemte meg for at min tale i kveld skal dreie seg om noen av disse spørsmålene, og jeg vil dele innsikt fra Skriftene og personlige erfaringer med dere som jeg håper vil komme til nytte på deres livsreise – nå og i fremtiden.

Kanskje dere kan kjenne dere igjen mens dere lytter til disse spørsmålene:

1. Hvordan kan jeg erstatte frykt med Kristus-lignende kjærlighet og tro?

2. Hvordan kan jeg holde meg sterk når jeg føler meg så svak?

3. Hvordan kan jeg lære å stole på Gud?

Jeg er sikker på at vi alle har hatt disse spørsmålene.

Det skriftstedet jeg ønsker å bruke som grunnlag for min tale i kveld, finnes i Jesaja 41:10:

“Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.”

Når vi studerer dette skriftstedet sammen i noen minutter, vil dere forhåpentligvis få tilskyndelser som vil hjelpe dere å erstatte frykten med Kristus-lignende kjærlighet og tro, bevare en dypere overbevisning om at dere kan holde dere sterke når dere føler dere svake, og få tillit til dere selv når dere lærer å stole på Gud.

La oss først overveie den første delen av Jesaja 41:10:

“Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om.”

Husk beretningen i Lukas 24 da to av Hans etterfølgere, på dagen for Jesu oppstandelse, går fra Jerusalem til landsbyen Emmaus.

På veien slår en fremmed følge med dem og spør hvorfor de er triste. De er overrasket over at denne mannen ikke vet noe om hva som har skjedd i Jerusalem og forteller ham hva som har skjedd de siste tre dagene. De forteller hvordan Jesus ble urettmessig anklaget og dømt til døden, ble korsfestet og deretter oppsto på mirakuløst vis. Disse mennene vet ikke før etter at de har fullført sin 11-kilometer lange reise, at de har gått sammen med den oppstandne Herren selv.

Hvorfor er denne beretningen viktig? Fordi jeg tror Jesus vandrer med deg og meg på vår reise gjennom livet mer enn vi noen gang vil kunne gjenkjenne. Han er med oss. Hvordan kan vi erstatte frykt med Kristus-lignende kjærlighet og tro? Husk denne setningen fra Jesaja:

“Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om.”

La oss se på den andre delen av dette skriftstedet:

“For jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg.”

Da vi bodde her i Rexburg for mange år siden, kjørte jeg til Salt Lake for å være sammen med min kusine dagen etter at hennes ektemann hadde gjennomgått åpen hjertekirurgi. Det var en vanskelig periode, og etter å ha sett mannen hennes, skjønte jeg hvorfor hun var så bekymret. Det gikk ikke så bra med ham, og legene kom frem til at han trengte blodoverføring.

Jeg hadde aldri sett en blodoverføring før og ble overrasket da blodet dryppet, dråpe for dråpe, sakte ned gjennom et smalt rør og inn i venen hans. Mens jeg så på, tenkte jeg på vår Frelser og lurte på hvor mange dråper blod han hadde utgytt for meg. I løpet av noen timer var jeg vitne til det nye livet, energien og styrken blodoverføringen ga.

På en eller annen måte, og på en måte jeg ikke fullt ut fatter eller forstår, gir Jesu Kristi sonoffer oss styrke og hjelp til å gjøre vanskelige ting. Vi er velsignet som får gjøre ting vi ikke tror vi klarer. Hvordan kan vi holde oss sterke når vi føler oss så svake? Husk denne setningen fra Jesaja:

“For jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg.”

La meg dele noen tanker om den siste setningen i Jesaja 41:10:

“Og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.”

Høyre hånd er ofte henvist til som paktens hånd. På grunn av vår paktsforbindelse med Kristus kan vi ha tillit til at vår Frelser vil holde oss oppe og støtte oss.

Dette får meg til å tenke på beretningen i Matteus 14, hvor Jesu disipler er i en båt midt på sjøen og blir kastet rundt av vinden og bølgene. Peter ser Jesus gå på vannet og ber Jesus om å be ham komme til Ham. Jesus etterkommer anmodningen, og Peter begynner å gå på vannet mot ham. Det går bra så lenge han holder fokus på Jesus. Men da Peter legger merke til den veldige vinden, begynner han å synke og roper at Jesus må redde ham. “Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham.” Og jeg tror virkelig at Han vil gripe tak i oss også.

Hvordan kan vi lære å stole på Gud? Husk denne setningen fra Jesaja:

“Og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.”

Jeg vitner om at vår himmelske Fader kjenner og elsker oss. Jeg vitner om at Jesus Kristus er vår Frelser og Forløser. Han går med oss, han styrker oss, og han hjelper oss. Og vi kan stole på at han vil holde oss oppe og støtte oss når vi husker vår paktsforbindelse med ham. Jeg vet at Den hellige ånd er en åpenbarer som bringer tanker til vårt sinn og følelser til vårt hjerte. Jeg vet at eldste Bednar er kalt av Gud, “ved profeti og ved håndspåleggelse”. Han er en Herren Jesu Kristi apostel.

I Jesu Kristi navn. Amen.