Hjelpeforeningen: Et paktsfellesskap

President Camille N. Johnson

Mine kjære søstre, vi er ydmyke og glade over å ønske dere velkommen hit til øverste etasje i Red Brick Store i historiske Nauvoo i Illinois. Dette er et hellig sted hvor profeten Joseph Smith i 1842 organiserte Hjelpeforeningen etter prestedømmets mønster og i fullstendig gjengivelse av alle ting som en del av en vedvarende gjengivelse av Jesu Kristi evangelium.

Det var her i Nauvoo at søstrene i Hjelpeforeningen forberedte seg til velsignelsene i Herrens hus. De forberedte søstrene timelig, og de hjalp til med byggingen av tempelet ved å drifte gårder og sy skjorter og gjøre alt de kunne for å hjelpe til, som forberedelse til velsignelsene i Herrens hus. Men de forberedte seg også åndelig, og det var her og i lunder rundt om Nauvoo, at de fikk anledning til å høre direkte fra vår profet Joseph Smith. Det var der han underviste dem som forberedelse til de velsignelser som ville komme når de deltok i ordinansene i Herrens hus.

Vi vet og uttrykker vårt vitnesbyrd at det var den styrke og kraft som kom ved inngåelse av pakter og overholdelse av pakter, som velsignet livet til disse søstre og brødre og alle de hellige som dro videre ut i villmarken etter sin opplevelse i Nauvoo. Vi er så glade for å få denne muligheten til å dele dette hellige stedet med dere. Uansett hvor du bor rundt om i verden, håper jeg du vet at din slektslinje begynner her i Nauvoo. Som medlemmer av Hjelpeforeningen har vi våre røtter her. Og nå, i fortsettelsen, etter hvert som treet vokser og grenene er over hele verden, håper jeg dere føler dere knyttet til dette hellige stedet hvor kvinnene satte til side verdens bekymringer og fokuserte utelukkende på vår Frelser Jesus Kristus og på å inngå pakter med ham.

Hvordan føles det å være her?

Søster J. Anette Dennis

Det har vært en vakker opplevelse å være i dette rommet hvor disse 20 kvinnene først ble organisert, og deretter tenke på alle dere over hele verden. Som søstre i Hjelpeforeningen har dere alle denne arven på grunn av det som begynte her.

President Johnson

De opprettet et paktsfellesskap her i Nauvoo, ikke sant?

Søster Kristin M. Yee

De tok vare på hverandre.

President Johnson

Det gjorde de. Og vi har opprettet et paktsfellesskap over hele verden nå som søstre, som deltar i prestedømsordinanser og inngår og holder pakter. Vi har skapt et verdensomspennende fellesskap til velsignelse for våre brødre og søstre.

Søster Yee

Der de bryr seg om hverandre, der de tar vare på hverandre. Når jeg har lest om historiene her i Nauvoo, det som gjorde størst inntrykk på meg, var at det alltid var noen som ga noe til noen i nød eller som tok seg av noen. Og det var en helt naturlig del av det de gjorde. Og det er det vi helt naturlig gjør som søstre i Hjelpeforeningen. Herren sørget for en organisasjon der søstrene kunne handle med de naturlige følelsene de hadde, som var medfølelse og et sted å gjøre dette, slik at de kunne føle hans lindring og tilby hans lindring så villig.

Og mens jeg i morges tenkte og grunnet på søster Emma og hennes misjon og hennes ledsagerskap til profeten, slo tanken meg: “De ba de samme bønnene som vi har bedt.” De ba for sine barn. De ba for sine ektemenn og hustruer. De ba for hverandre. Det er det samme behovet som vi har, som de også hadde. Vi er mer like enn ulike. De stolte på Herren. Og det var så mye ustabilitet på den tiden, var det ikke? Det var død og det var nød. Og likevel stolte de på ham. Og vi har savn i hver enkelt av oss på vår egen måte der vi trenger Gud, der vi trenger våre pakter, der vi trenger å stole på ham. Og vi må gi slipp mange ganger og stole på ham – at han vil lede oss gjennom disse utfordringene – at vi kan stole på ham med vår familie, vi kan stole på ham med hensyn til at disse paktene og løftene er mer virkelige enn noe vi kan se, og er mer virkelige enn noe vi kan føle.

President Johnson

I Lære og pakter kapittel 25, åpenbaringen som ble gitt til Emma Smith, står det: “Hold fast ved paktene [dine].” Og jeg tror det er akkurat det du beskriver. Det er en annen måte å si: “Stol på meg. Stol på løftene jeg har gitt deg, for løftene mine er sikre.” Og i de samme løftene som vi gir i Herrens hus, og naturligvis ved dåpen, blir vi til gjengjeld gitt et løfte om at han alltid vil være med oss – at vi vil ha hans Ånd med oss, at vi vil ha engler rundt oss til å betjene oss og dekke våre behov. Jeg vet at de fortsatt er virkelige. Og de løfter som Han gir, ga han de kjære hellige her i Nauvoo. De samme løftene gir han oss når vi deltar i ordinansene i Jesu Kristi evangelium som er tilgjengelige for oss gjennom prestedømmets nøkler.

Søster Dennis

Jeg tenker på Emma – hvor mange barn hun mistet, at hun måtte flytte fra sted til sted, at de ikke hadde mye. Men de hadde sine pakter, som begynte med dåpen. De hadde det paktsforholdet til Gud som holdt dem oppe. Det holdt Emma oppe gjennom alt dette. Jeg tror ikke hun kunne ha gjort det hun gjorde uten det forholdet til Gud som hun visste hun hadde og de løftene som var der.

Søster Yee

Det er sant at stabilitet kommer i Jesus Kristus, det er det du beskriver, er det ikke? Alt annet vil bevege seg og forandre seg i vårt liv. Folk vil komme og gå. Men det forholdet til ham er der vår sanne stabilitet ligger, er det ikke?

President Johnson

Jeg føler at det var det som drev dem fremover – å bygge det tempelet, og forberede seg til de ytterligere paktene. Og så var det det som ga dem styrke til å gå videre inn i det ukjente på et tidspunkt som må ha føltes veldig usikkert for dem. Deres paktstillit er virkelig ganske – vel, det burde ikke være bemerkelsesverdig, for vi skulle alle ha den – men for et vakkert eksempel det er for oss alle, å sette vår paktstillit til Herren og til Herrens utpekte representant, en profet på jorden i dag.

Søster Dennis

Jeg elsker historien om da Brigham Young var i tempelet, han var der og forrettet ordinansene. Det var mange, mange mennesker der, og han var der til sent på kveld, slik at folk kunne motta sin begavelse. Og han sa: “Ok, vi er ferdig.” Det begynte å bli veldig farlig på grunn av mobben i området. Og det var på tide, sa han, å gjøre alt klart til å dra ut, til å krysse Mississippi. Men da han sto opp neste morgen, var tempelområdet og selve tempelet fylt av mennesker som ikke ville dra før de hadde mottatt sin begavelse. De visste at de ville trenge disse velsignelsene, og det kunne gå mange, mange, mange år før de ville få et nytt tempel. Våre pakter er det som hjelper oss å bli dypere knyttet til vår himmelske Fader og Jesus Kristus, og gir oss den styrken vi trenger for å gå fremover, akkurat som de hellige gjorde, uansett hvor vi er i verden.

President Johnson

Noen av mine forfedre var blant dem som fikk velsignelsen og muligheten til å bli begavet i løpet av de siste dagene her i Nauvoo. Og jeg står på deres skuldre, som vi alle står på skuldrene til disse kjære søstrene som, med tro, gikk fremover med paktstillit.

Søster Dennis

Fortell oss om dine forfedre.

President Johnson

Vel, Fanny Dapp Parish og hennes datter Jane, selvfølgelig, min tipptipptippoldefar, Samuel Parish, de ble alle begavet her i februar 1846, en del av den gruppen på fem tusen som du snakket om. Og jeg elsker ordene som Jane brukte til å beskrive den tiden. Hun sa: “Vi har Jesu Kristi evangelium, vi har Kirken og vi har et tempel.” Hun sa: “Hvilken glede som fylte vår sjel fordi vi har tempelet.”

Jeg reflekterer over det, og tror dette var en tid med usikkerhet for dem. De forberedte seg på å forlate dette vakre samfunnet som de hadde opprettet, og dra ut i villmarken. Likevel var det en tid med stor glede. Hva annet kan forklare gleden hun følte, freden hun følte?

Søster Yee

Midt i alle utfordringene de hadde, følte de fred og glede.

President Johnson

Det gjorde de. Og det var på grunn av deres inngåelse av pakter. Og Kristins forfedre var her samtidig. Og vi er ganske sikre, fordi de var nær i alder, at de var venner, akkurat som vi er venner nå.

Søster Yee

Og hvis de ikke var det da, så er de det nå.

President Johnson

Det er de. Ja, absolutt.

Søster Yee

Nancy Saban på min mors side, hun var rundt 17 da hun ble medlem av Kirken. Omtrent da ble hun også begavet i Herrens hus. Og din Jane var bare 20.

President Johnson og søster Yee

Og vi tror de bodde veldig nær hverandre.

Søster Yee

De hadde sikkert en samtale eller to. Men så skjønt å tenke på, at nå sitter deres etterkommere her, og at det er et vennskap her som ville bli til. Og at vi også holder fast ved våre pakter slik de gjorde – at vi har den samme tro, at vi stoler på Herren av hele vårt hjerte. Og det har ikke gått oss hus forbi. Vi bærer det videre fra generasjon til generasjon.

Om vi har forfedre her eller ikke, enten vi har forfedre over hele verden eller ikke, begynte vi her med våre pakter, og det vedvarer for alltid. Alle valgene vi tar i dag, betyr noe. De er ikke viktige bare for dere, men for dem som vil komme etter og de som tidligere var på denne siden av sløret, og på den andre siden av sløret, idet vi holder våre pakter. Og jeg tror kanskje det er mange søstre i Hjelpeforeningen i dag, kanskje de føler at de er for unge eller for gamle. Eller kanskje de ikke er utdannet, eller de er ikke det ene eller det andre du måtte tenke på. At du kanskje føler at du kanskje ikke er forberedt på å gjøre dette arbeidet. Men vi vil dele med deg at du er det, og vi trenger deg i dag. Herren trenger at du er en del av dette i dag. Du har evner og talenter som det nå er stort behov for i verden.

President Johnson

Vi har mottatt profetisk veiledning om at vi som søstre kan og bør forandre verden. Vi må forberede verden til Frelseren Jesu Kristi annet komme. Og hvordan vil vi gjøre det? Vel, vi vil gjøre det ved å skape et paktsfellesskap. Og noen ganger er mitt paktsfellesskap et paktsfellesskap av én – egentlig to, ettersom jeg har et paktsforhold til ham.

Søster Yee

Det er sant.

President Johnson

Men så kan paktsfellesskapet ditt ekspandere og vokse. Jeg minnes en opplevelse jeg nylig hadde som var virkelig vakker. Det var en gruppe søstre i Hjelpeforeningen. Vi satt alle i sirkel, kne mot kne. Jeg var i et distrikt, og jeg møtte Hjelpeforeningens president på distriktsplan, Primærs president på distriktsplan og Unge kvinners president på distriktsplan, som hadde vært døpt medlem av Kirken i bare én måned. Hun følte seg litt overveldet og uttrykte en viss bekymring til oss alle med hensyn til hvordan hun skulle utføre sin nye oppgave. Og det jeg likte aller best på det møtet, var da Hjelpeforeningens president snudde seg til henne og bare i all oppriktighet sa: “Ikke bekymre deg, vi skal hjelpe deg.” Det er det som er tanken. Uansett hvor vi er, skaper vi dette paktsfellesskapet med fokus på Jesus Kristus. Og med de medfødte gaver som er gitt oss, tar vi vare på hverandre. Og det var akkurat det som skulle skje der. Hun trengte ikke bekymre seg. Hun kunne stole på Herren. Hun hadde sine Hjelpeforeningssøstre.

Søster Dennis

For vi er alle medlemmer av Hjelpeforeningen, uansett hvor vi tjener.

President Johnson

Akkurat. Så en stund kommer hun til å virke i Unge kvinner sammen med de unge kvinnene. Men hun vil alltid være en del av Hjelpeforeningen. Og disse Hjelpeforeningssøstrene la armene rundt henne, og de skulle ta seg av henne.

Søster Yee

Jeg liker det. Alt henger sammen, ikke sant?

President Johnson

Ja, absolutt.

Søster Yee

For hvis vi velsigner et barn, velsigner vi en familie. Velsigner vi en mor, velsigner vi en familie. Eller far. Alt henger sammen på den måten, og det er så bra. Vi har et flott samarbeid med Jesus Kristus. Han er vår beste samarbeidspartner som kan hjelpe oss i alle ting. Noen ganger tror jeg, spesielt som kvinner, at vi liker å gjøre ting på egenhånd. Og det er ikke noe galt med det. Det er en gave han har gitt oss for å ta initiativ og gjøre ting. Men jeg tror at noen ganger, i hvert fall for meg, vet jeg at han noen ganger setter meg i en situasjon der jeg er tilstrekkelig overveldet til at jeg må stole på Ham i tilstrekkelig grad. Og slik at vi kan utvikle dette forholdet til Ham slik at vi vet hvorfor vi gjør det vi gjør. Og tror dere ikke disse søstrene her i Nauvoo visste hvorfor de gjorde det de gjorde? Fordi de elsket Herren, og de ønsket å holde hans pakter med ham, og det samme gjør vi.

Søster Dennis

Og da de hjalp andre å føle hans kjærlighet, følte de den selv. Jeg tror vi alle må huske at det finnes noen blant oss som har vanskelig for å føle Herrens kjærlighet, uansett grunn. Men når vi går ut og oppriktig legger armene rundt andre og lar dem føle vår kjærlighet, begynner de ofte også å føle Frelserens kjærlighet.

Søster Yee

Og han vet at vi trenger å føle hans kjærlighet ofte, så han legger disse medfølende følelsene i oss om å tjene andre slik at vi og de kan føle kjærlighet.

President Johnson

Jeg tror alle våre søstre har en mulighet til å være en del av et verdensomspennende initiativ for kvinners og barns velbefinnende når de deltar, og gjør enkle ting i sitt eget hjem, i sitt eget nabolag og lokalsamfunn. Og vi gjør det én mor, én kvinne, ett barn om gangen, akkurat slik Frelseren ville ha gjort.

Søster Yee

Det er vel en vakker invitasjon? At vi både timelig og åndelig kan komme til Ham. Vi trenger det timelige slik vi trenger åndelige, gjør vi ikke? Det er interessant hvordan det synes å være at omstendighetene er mindre viktige enn vår forbindelse med vår himmelske Fader og Frelseren – det bare slo meg.

Noen ganger tror jeg vi kan sitte i Hjelpeforeningen og føle at vi er helt alene, eller sitte uansett hvor du er, men innse at alle som sitter ved siden av deg, også har utfordringer og ønsker også å bli elsket og også er elsket og blir verdsatt og har en plass. Jeg tror at når vi deler med hverandre i Hjelpeforeningen, og vi har anledning til å dele, får vi anledning til å innse at vi er så mye mer like enn vi er forskjellige.

Men jeg vet og jeg kan vitne om at vi aldri er alene, at vår himmelske Fader og Frelseren kjenner deg. At de er klar over dine behov, at de er opptatt av det du er bekymret for og ønsker å velsigne deg, og at disse søstrene ved siden av deg har de samme ønskene om å bli elsket, muligheten til å bidra og føle seg verdsatt. Jeg vet at han er oppmerksom, at han er rett ved vår side i våre avgjørelser og våre utfordringer og gleder. At han er ved vår side. Vi kan rådføre oss med ham. Det er en vakker og velsignet mulighet til å vite at fordi Han gikk på den veien alene, trenger vi aldri å gjøre det.

Søster Dennis

Jeg ser for meg grupper av søstre over hele verden som ser på dette akkurat nå. Snart vil vi få anledning til å lytte til en apostel, eldste Dale G. Renlund i De tolvs quorum. Vi er så privilegerte som kan få høre fra ham. Etter det vil dere få anledning til å bære vitnesbyrd for hverandre om det dere har følt i hjertet, som Ånden har vitnet for dere, om velsignelsen Hjelpeforeningen er, og pakten dere har med Frelseren, og hva han betyr for dere. Det er en spesiell følelse å tenke på alle grupper av søstre rundt om i verden, og føle at vi er et verdensomspennende paktssøsterskap, uansett hvor vi er. Vi er glad i dere, søstre.

President Johnson

For en velsignelse det er å være paktskvinner i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Søstre, det er en strålende tid, og vi bærer sammen vitnesbyrd om at vi er engasjert i vår Frelser Jesu Kristi verk. Vi vet at han lever. Vi vet at han elsker oss. Vi vet at han ønsker at vi skal ha et paktsforhold med ham. Og vi vet at han ønsker at vi skal tilby hans hjelp til våre søstre og brødre over hele verden. Og når vi gjør det, når vi er det redskap han gir sin lindring til andre ved, vil vi finne hans lindring for oss selv.

Det er vårt vitnesbyrd at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ledes av en levende profet. Vi elsker ham. Vi ærer og oppholder ham.

Det er vårt vitnesbyrd at Joseph Smith var gjenopprettelsens profet, at han gjenopprettet alle ting, herunder kvinnenes orden fra tidligere tider, som samlet bringer Jesu Kristi lindring til andre. Vårt mål siden begynnelsen av, siden 1842, er å bringe alle vår himmelske Faders barn hjem igjen. Vi vet at det er mulig gjennom vår Frelser Jesus Kristus. På grunn av hans forsoning kan vi bli rene og hele og helliggjort og vende hjem, hjem til vårt himmelske hjem, og bli opphøyet og bo i vår himmelske Faders og vår Frelser Jesu Kristi nærhet.

Det hele begynte her for oss som medlemmer av Hjelpeforeningen.

Og for en strålende anledning det er for oss å være i dette svært hellige rommet.

Vi har følt engler rundt om oss i dag.

Det er vårt vitnesbyrd, søstre, at dere er elsket, at dere er kjent og at dere er dyrebare i Guds øyne. Vi gir dere dette vitnesbyrdet i vår Frelser Jesu Kristi hellige navn. Amen.