10: Min grunnvoll

“Finansiering av mitt foretak: Min grunnvoll: Vis integritet”, Starte og utvikle mitt eget foretak slik at jeg kan bli selvhjulpen (2017)

“Finansiering av mitt foretak: Min grunnvoll”

Min grunnvoll: Vis integritet

Maksimal tid: 20 minutter

Overvei:

Hvorfor elsker Herren de som har “et helt hjerte”?

Drøft:

Hva vil det si å ha integritet? På hvilke enkle måter ofrer mennesker sin sjel for å oppnå noe i dette liv?

Les:

Trosartiklene 1:13 og Job 27:5.

Aktivitet (5 minutter)

Uten andres hjelp, ranger deg selv på følgende områder.

Sett et tall foran hvert utsagn for å vise hvor ofte du handler på denne måten. 1 = aldri, 2 = noen ganger, 3 = ofte, 4 = alltid
1. Jeg holder mine løfter, forpliktelser og pakter.
2. Jeg er fullstendig sannferdig i det jeg sier og i opptegnelsene jeg fører.
3. Jeg overdriver ikke for å få ting til å virke bedre enn de er.
4. Jeg leverer tilbake alt jeg låner og tar ikke ting som ikke tilhører meg.
5. Jeg er fullstendig trofast mot min ektefelle i mine ord og handlinger.
6. Jeg jukser aldri, selv når jeg vet at det ikke vil bli oppdaget.
7. Når jeg finner noe som ikke er mitt, leverer jeg det tilbake til eieren.
8. Jeg betaler tilbake penger jeg låner.

Drøft:

Les Mosiah 4:28 og uttalelsen av eldste Joseph B. Wirthlin. Hvorfor handler det å betale tilbake gjeld eller et lån (f.eks. et DVU-lån) om personlig integritet?

Forplikt deg:

Forplikt deg til å gjøre følgende i løpet av uken.

Forbedre deg på ett av de åtte områdene du rangerte deg på i aktiviteten ovenfor.
Del det du har lært om integritet i dag med din familie eller venner.

Hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?

Hvis dere ikke får sett filmen, velg et gruppemedlem som kan lese følgende tekst.

Eldste Robert C. Gay: Frelseren stilte en gang sine disipler følgende spørsmål: “Hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?” [Matteus 16:26].

Dette er et spørsmål min far lærte meg å tenke nøye igjennom for mange år siden. Da jeg vokste opp, ga mor og far meg oppgaver i huset og betalte meg ukelønn for dette arbeidet. Jeg brukte ofte disse pengene, litt over 50 cent i uken, til å gå på kino. Den gangen kostet en kinobillett 25 cent for en 11-åring. Dermed hadde jeg 25 cent igjen å bruke på sjokolade, som kostet 5 cent per stykk. En film og fem sjokolader! Det kunne ikke bli stort bedre enn det.

Alt var vel til jeg fylte 12. Da jeg sto i kø en ettermiddag, innså jeg at billettprisen for en 12-åring var 35 cent, og det betydde to sjokolader mindre. Ikke helt forberedt på å gjøre dette offeret, rasjonaliserte jeg: “Du ser ut akkurat som du gjorde for en uke siden.” Så gikk jeg og ba om billetten til 25 cent. Kassamedarbeideren blunket ikke engang, og jeg kjøpte mine vanlige fem sjokolader istedenfor tre.

Opprømt over mitt kunststykke, løp jeg senere hjem for å fortelle min far om mitt store varp. Mens jeg buste ut med detaljene, sa han ingenting. Da jeg var ferdig, bare så han på meg og sa: “Gutten min, vil du selge sjelen din for [en 5 cent]?” Hans ord gjennomboret mitt 12 år gamle hjerte. Det er en lærdom jeg aldri har glemt.

(“Hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?” Ensign eller Liahona, nov. 2012, 34.)