18. Utførelse av prestedømsordinanser og velsignelser

Ordinansen å navngi og velsigne et barn utføres av bærere av Det melkisedekske prestedømme i samsvar med Lære og pakter 20:70. Prestedømsledere informerer medlemmene om dette før deres barn navngis og velsignes. Ledere skulle gjøre sitt ytterste for å unngå forlegenhet eller krenkelse av enkeltpersoner eller familier.

En person eller familie som ønsker at et barn skal motta et navn og en velsignelse, koordinerer ordinansen med biskopen. Han innehar prestedømsnøklene til å navngi og velsigne barn i menigheten.

En biskop kan la en far som innehar Det melkisedekske prestedømme navngi og velsigne sitt barn, selv om faren ikke er fullstendig tempelverdig (se 18.3). Biskoper oppfordrer fedre til å forberede seg til å velsigne sine egne barn.

For å kunne være den som uttaler ordene når et barn velsignes, må en person som befinner seg utenfor sin egen menighet, vise en gyldig tempelanbefaling til den presiderende leder. Alternativt kan han vise en Anbefaling for å kunne utføre en ordinans undertegnet av et medlem av biskopsrådet sitt.

Under ledelse av biskopsrådet samles bærere av Det melkisedekske prestedømme i en sirkel for å navngi og velsigne et barn. De legger hendene sine under et spedbarn, eller de legger hendene lett på et eldre barns hode. Den som uttaler ordene, gjør så følgende:

1. Henvender seg til vår himmelske Fader som i bønn.

2. Sier at velsignelsen utføres med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

3. Gir barnet et navn.

4. Henvender seg til barnet.

5. Gir barnet en velsignelse slik Ånden veileder.

6. Avslutter i Jesu Kristi navn.

1:42

Før et barn blir velsignet, bruker en sekretær Ressurser for ledere og sekretærer (LCR) til å fylle ut skjemaet Opptegnelse over barn. Etter velsignelsen oppretter han medlemsopptegnelsen i dette systemet og fyller ut en Attest for velsignelse. Denne attesten undertegnes av biskopen og gis til barnets foreldre eller verger.

Navnet på medlemsopptegnelsen og attesten skulle stemme overens med fødselsattesten, folkeregisteret eller nåværende juridiske navn.

Et dåpsmøte skulle være enkelt, kort og åndelig oppløftende. Det kan omfatte følgende:

1. Preludium

2. En kort velkomst fra broren som leder møtet

3. En åpningssalme og bønn

4. Ett eller to korte budskap om emner i evangeliet, som dåp og Den hellige ånds gave

5. Et musikkinnslag

6. Dåpen

7. En tid med ærbødighet mens de som deltok i dåpen, skifter til tørre klær (salmer eller Primær-sanger kan spilles eller synges i løpet av denne tiden)

8. Bekreftelse av 8 år gamle registrerte medlemmer. Bekreftelse av konvertitter (se 18.8)

9. Nye konvertitter bærer vitnesbyrd, hvis ønskelig

10. En avslutningssalme og bønn

11. Postludium

Når et registrert barn forbereder seg til å bli døpt, rådfører et medlem av biskopsrådet og Primærs presidentskap seg med familien for å planlegge et dåpsmøte. Et medlem av biskopsrådet leder møtet. Hvis flere enn ett barn skal bli døpt i samme måned, kan de holde et felles dåpsmøte.

I staver med mange registrerte barn, kan barn fra flere menigheter dele samme dåpsmøte. I slike tilfeller rådfører et medlem av stavspresidentskapet eller Primærs presidentskap i staven eller et høyrådsmedlem seg med familien til barn som skal døpes for å planlegge dåpsmøter. Et medlem av stavspresidentskapet eller et utpekt høyrådsmedlem leder møtet. Menigheter eller familier kan møtes separat for en del av møtet, slik at hvert barn blir anerkjent individuelt. Dette kan for eksempel være i forbindelse med dåpsordinansen, bekreftelsen eller en tale av et medlem av menigheten eller familien. Et medlem av biskopsrådet leder denne delen av møtet.

Dåpsmøter for konvertitter skulle planlegges så snart de har oppfylt kvalifikasjonene i 31.2.3.2. Dåp av et familiemedlem skulle ikke utsettes til en far kan motta prestedømmet og utføre dåpen selv.

Under biskopsrådets ledelse planlegger og leder menighetens misjonsleder (hvis en er kalt) eller medlemmet av eldstenes quorumspresidentskap som leder misjonærarbeidet i menigheten, dåpsmøter for konvertitter. Han planlegger også bekreftelse av konvertitter med mindre de vil bli bekreftet på nadverdsmøtet. Han koordinerer med heltidsmisjonærene.

Dåpens ordinans utføres av en prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme. Den som utfører en dåp, må godkjennes av biskopen (eller av misjonspresidenten hvis en heltidsmisjonær utfører dåpen).

En biskop kan la en far som er prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme, døpe sitt barn selv om faren ikke er fullstendig tempelverdig (se 18.3). Biskoper oppfordrer fedre til å forberede seg til å døpe sine egne barn.

For å kunne utføre en dåp må en person som befinner seg utenfor sin egen menighet, vise en gyldig tempelanbefaling til den presiderende leder. Alternativt kan han vise en Anbefaling for å kunne utføre en ordinans undertegnet av et medlem av biskopsrådet sitt.

Dåp skulle utføres i et dåpsbasseng hvis et slikt er tilgjengelig. Hvis det ikke finnes et basseng, kan en bruke en trygg vannmasse. Den skulle være stor nok til at både den som utfører ordinansen og den som blir døpt kan stå i den. Vann innvies ikke for dåp.

Hvis et basseng brukes, bestilles det gjennom et utpekt medlem i den ansvarshavende biskopens menighet.

For sikkerhets skyld må en ansvarlig voksen være til stede mens et basseng fylles, og bli værende til det er tømt, rengjort og sikret. Bassenget skulle tømmes umiddelbart etter hvert dåpsmøte. Dørene til bassenget skal være låst når det ikke er i bruk.

En person som utfører en dåp og en person som blir døpt, bruker hvite klær som ikke blir gjennomsiktige når de er våte. En som har mottatt sin begavelse, har tempelkledningen under klærne når han utfører en dåp. Lokale enheter kjøper dåpsklær med budsjettmidler og tar ikke betalt for å bruke dem.

To vitner, godkjent av den presiderende leder, fører tilsyn med hver dåp for å påse at den utføres på riktig måte. Døpte medlemmer av Kirken, herunder barn og ungdom, kan være vitner.

En dåp må gjentas hvis ordene ikke uttales nøyaktig slik de er gitt i Lære og pakter 20:73. Den må også gjentas hvis en del av personens kropp, hår eller klær ikke blir helt nedsenket.

For å utføre dåpens ordinans gjør en prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme følgende:

1. Står i vannet sammen med den som skal døpes.

2. Holder vedkommendes høyre håndledd med venstre hånd (av bekvemmelighets- og sikkerhetshensyn). Vedkommende som blir døpt, holder prestedømsbærerens venstre håndledd med venstre hånd.

3. Løfter høyre arm opp i rett vinkel.

4. Uttaler vedkommendes fulle navn og sier: “Med fullmakt fra Jesus Kristus døper jeg deg i Faderens og i Sønnens og i Den hellige ånds navn. Amen” (Lære og pakter 20:73).

5. Ber vedkommende holde for nesen med høyre hånd (av bekvemmelighetshensyn). Så legger han sin høyre hånd høyt oppe på vedkommendes rygg og senker ham/henne helt under vann, også vedkommendes klær. Nedsenkningen går lettere hvis vedkommende bøyer knærne.

6. Hjelper vedkommende opp av vannet.

3:16

For informasjon om hvordan en dåp skal registreres, se 18.8.3.

Bekreftelsens ordinans utføres av bærere av Det melkisedekske prestedømme. Den som uttaler ordene, må godkjennes av biskopen (eller av misjonspresidenten hvis en heltidsmisjonær utfører bekreftelsen).

Bare en bærer av Det melkisedekske prestedømme som er tempelverdig, kan uttale ordene ved en bekreftelse. En biskop kan imidlertid la en far som har Det melkisedekske prestedømme, stå i sirkelen for bekreftelse av sitt barn selv om faren ikke er fullstendig tempelverdig (se 18.3).

Minst ett medlem av biskopsrådet deltar i denne ordinansen. Når misjonæreldster har undervist en konvertitt, inviterer biskopen dem til å delta.

For å kunne være den som uttaler ordene i denne ordinansen, må en person som befinner seg utenfor sin egen menighet, vise en gyldig tempelanbefaling til den presiderende leder. Alternativt kan han vise en Anbefaling for å kunne utføre en ordinans undertegnet av et medlem av biskopsrådet sitt.

Under biskopsrådets ledelse kan én eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme delta i en bekreftelse. De legger hendene lett på vedkommendes hode. Den som uttaler ordene, gjør så følgende:

1. Uttaler vedkommendes fulle navn.

2. Sier at ordinansen utføres med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

3. Bekrefter vedkommende som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

4. Sier: “Motta Den hellige ånd” (ikke “motta Den hellige ånds gave”).

5. Gir en velsignelse slik Ånden veileder.

6. Avslutter i Jesu Kristi navn.

1:54

Før et barn som er et registrert medlem blir intervjuet for dåp, bruker en sekretær LCR for å fylle ut skjemaet Opptegnelse om dåp og bekreftelse. Biskopen eller en utpekt rådgiver foretar intervjuet og undertegner skjemaet. Etter dåpen og bekreftelsen bruker en sekretær dette skjemaet for å oppdatere barnets medlemsopptegnelse i LCR.

Når en heltidsmisjonær intervjuer en konvertitt for dåp, fyller han ut opptegnelsen om dåp og bekreftelse ved hjelp av Forkynn mitt evangelium-appen. Etter dåpen og bekreftelsen registrerer misjonærene informasjonen i appen og sender den elektronisk til menighetssekretæren. Menighetssekretæren gjennomgår informasjonen i LCR og oppretter medlemsopptegnelsen.

Etter at medlemsopptegnelsen er opprettet, fyller en sekretær ut en “Attest for dåp og bekreftelse”. Denne attesten undertegnes av biskopen og gis til vedkommende.

Navnet på medlemsopptegnelsen og attesten skulle stemme overens med fødselsattesten, folkeregisteret eller nåværende juridiske navn.

Biskopen innehar prestedømsnøklene til å forrette nadverden i menigheten. Alle som deltar i forberedelse, velsignelse og utdeling av nadverden, må få godkjenning fra ham eller en under hans ledelse.

Hvis medlemmer av menigheten ikke får tatt del i nadverden fordi de oppholder seg på et hjem, et pleiesenter eller sykehus, kan biskopen gi prestedømsbærere myndighet til å forrette nadverden for dem. Han kan godkjenne dette selv om de midlertidig befinner seg utenfor menighetens grenser. Han kan imidlertid ikke godkjenne at nadverden gis til medlemmer utenfor menighetens grenser under andre omstendigheter.

I sjeldne tilfeller vil nadverdsmøtet kanskje ikke bli avholdt over en lengre periode. I slike situasjoner kan en biskop bemyndige verdige prestedømsbærere i menigheten til å forberede og forrette nadverden i sitt hjem hver sabbat. Biskoper kan også gi dem myndighet til å forberede og forrette nadverden for medlemmer av menigheten som ikke har prestedømsbærere i sitt hjem.

Når biskopen godkjenner at nadverden forberedes og forrettes utenfor Kirkens standardmøter, gjelder instruksjonene i 18.9.2 om hvem som utfører ordinansen fremdeles.

• Lærere, prester og bærere av Det melkisedekske prestedømme kan forberede nadverden.

• Prester og bærere av Det melkisedekske prestedømme kan velsigne nadverden.

• Diakoner, lærere, prester og bærere av Det melkisedekske prestedømme kan dele ut nadverden.

Når det er nok bærere av Det aronske prestedømme, utfører de vanligvis disse pliktene. Når det ikke er nok diakoner til å dele ut nadverden, rådfører diakonenes quorumspresident seg med biskopen om hvem han kan invitere til å hjelpe. Vanligvis ber han lærere og prester om hjelp før han spør eldster og høyprester.

På grunn av nadverdens hellige natur skulle prestedømsledere forberede seg omhyggelig slik at den foregår ordnet og ærbødig. Nadverdsduker skulle være hvite, rene og strøkne. Nadverdsbrettene skulle være rene. Nadverdsbrett og -begre skulle bestilles i god tid i forveien.

De som forretter nadverden, skulle gjøre det på en verdig måte, vel vitende om at de representerer Herren. Biskopsrådet oppfordrer dem til å grunne på Frelserens forsoning mens de forbereder, velsigner og deler ut nadverden.

De som forretter nadverden, skulle være velstelte og rene. De skulle ikke bruke klær eller smykker som kan avlede fra tilbedelsen og inngåelsen av pakter som er hensikten med nadverden. Hvis biskopen trenger å gi råd til en prestedømsbærer om slike saker, gjør han det med kjærlighet. Han tar også hensyn til vedkommendes modenhet i Kirken.

Utdelingen av nadverden skulle være naturlig og ikke overdrevent formell. For eksempel skulle det ikke forlanges bestemte handlinger (som å holde venstre hånd bak ryggen) eller et bestemt utseende (som å kle seg likt).

Forsamlingen synger en nadverdssalme mens brødet brytes. Vokalsoloer eller instrumentalmusikk skulle ikke erstatte denne salmen. Ingen musikk skulle spilles under utdelingen av nadverden eller umiddelbart etter.

Hvis medlemmer har matallergier eller glutenintoleranse, drøfter de med et medlem av biskopsrådet hvilke tilpasninger som skal gjøres til nadverden. Etter behov kan biskopsrådet endre fremgangsmåten for å forrette nadverden til dem.

Generelt må brød brytes som en del av nadverdsordinansen. For å sikre et bestemt medlems helse og sikkerhet, kan imidlertid medlemmet skaffe allergenfritt brød eller en annen knust brødlignende erstatning i en forseglet plastpose eller kopp. De gir dette til en prestedømsbærer slik at han kan legge det på et eget brett. Biskopsrådet hjelper dem som deler ut nadverden å vite hvilke medlemmer det allergenfrie brødet skal deles ut til.

Se disability.ChurchofJesusChrist.org for retningslinjer om matallergier.

Selv om nadverden er for medlemmer av Kirken, skulle ingenting gjøres for å hindre andre i å ta del i den.

1. De som forbereder, velsigner eller deler ut nadverden, vasker først hendene med såpe eller annet rengjøringsmiddel.

2. Lærere, prester eller bærere av Det melkisedekske prestedømme påser at brødbrett med ubrutt brød, vannbrett med begre med rent vann og rene duker er på plass før møtet.

3. Mens menighetens medlemmer synger en nadverdssalme, reiser de som skal velsigne nadverden seg ærbødig, fjerner duken som dekker brødbrettene, og bryter brødet i passe store biter.

4. Etter salmen kneler vedkommende som skal velsigne brødet og uttaler nadverdsbønnen for brødet (se Lære og pakter 20:77).

5. Biskopen påser at nadverdsbønnene uttales tydelig, nøyaktig og med verdighet. Hvis noen gjør en feil i ordlyden og retter seg selv, er det ikke nødvendig med ytterligere rettelse. Hvis vedkommende ikke retter opp i feilen sin, ber biskopen ham vennligst om å gjenta bønnen. Biskopen bruker diskresjon når han ber om at bønnen skal gjentas. Han påser at dette ikke forårsaker unødvendig forlegenhet eller svekker ordinansen. En annen person ved nadverdsbordet kan hjelpe etter behov.

6. Etter bønnen deler prestedømsbærere ærbødig brødet ut til medlemmene. Den presiderende leder mottar det først, og deretter er det ingen fast rekkefølge. Når et brett er gitt til medlemmene, kan de gi det til hverandre.

7. Medlemmene tar brødet med høyre hånd når det er mulig.

8. Når brødet er delt ut til alle medlemmer, vender de som deler ut nadverden tilbake til nadverdsbordet med brettene. De som velsigner nadverden, legger en duk over brødbrettene og avdekker vannbrettene.

9. Den som skal velsigne vannet, kneler og uttaler nadverdsbønnen for vannet (se Lære og pakter 20:79). Han bruker ordet vann istedenfor vin.

10. Etter bønnen deler prestedømsbærere ærbødig vannet ut til medlemmene. Den presiderende leder mottar det først, og deretter er det ingen fast rekkefølge.

11. Når vannet er delt ut til alle medlemmer, vender de som deler ut nadverden tilbake til nadverdsbordet med brettene. De som velsignet nadverden, legger en duk over brettene, og de som velsignet og delte ut nadverden, går ærbødig tilbake til plassene sine.

12. Etter møtet rydder de som forberedte nadverden opp, bretter dukene og fjerner eventuelt ubrukt brød.

3:32

Stavspresidenten har prestedømsnøklene til overdragelse av Det melkisedekske prestedømme og ordinasjon til embedene eldste og høyprest. Biskopen gir imidlertid vanligvis anbefalinger for disse ordinasjonene.

Biskopen innehar prestedømsnøklene til overdragelse av Det aronske prestedømme og ordinasjon til embedene diakon, lærer og prest. Verdige brødre ordineres vanligvis til disse embedene i følgende aldre, men ikke tidligere:

• Diakon i begynnelsen av det året de fyller 12

• Lærer i begynnelsen av det året de fyller 14

• Prest i begynnelsen av det året de fyller 16

Biskopen eller en utpekt rådgiver intervjuer dem som skal ordineres til diakoner eller lærere for å avgjøre om de er åndelig forberedt. Biskopen intervjuer brødre som skal ordineres til prest.

Før han intervjuer en ung mann for ordinasjon til prestedømmet, innhenter biskopen muntlig tillatelse fra foreldrene eller vergene. Det kreves ikke tillatelse fra en forelder eller verge som ikke har noe rettslig grunnlag for å motsette seg handlingen.

Hvis broren blir funnet verdig i et intervju, fremlegger et medlem av biskopsrådet ham for oppholdelse på nadverdsmøtet (se 18.10.3).

For informasjon om ordinasjon av nylig døpte brødre, se 38.2.9.1.

Etter at en bror har blitt intervjuet og funnet verdig til å bli ordinert til et prestedømsembede, blir han fremlagt for oppholdelse (se Lære og pakter 20:65, 67). Brødre som skal ordineres til eldster eller høyprester, fremlegges av et medlem av stavspresidentskapet på stavskonferansens hovedmøte (se 6.3 for instruksjoner for distriktspresidenter). Brødre som skal ordineres til diakoner, lærere eller prester, fremlegges av et medlem av biskopsrådet på nadverdsmøtet.

Personen som leder oppholdelsen, ber broren reise seg. Han legger frem forslaget om å overdra Det aronske eller Det melkisedekske prestedømme (om nødvendig) og ordinere broren til prestedømsembedet. Han innbyr så medlemmene til å oppholde forslaget. For å fremlegge en bror for å bli ordinert til eldste, kan han for eksempel bruke ord som disse:

“Vi foreslår at [navn] mottar Det melkisedekske prestedømme og blir ordinert til eldste. De som er enige, kan vise det med oppløftet hånd. [Ta en kort pause.] Hvis noen er imot, kan de også vise det. [Ta en kort pause.]”

Vedkommende som blir fremlagt, skulle delta i oppholdelsen. Hvis flere enn én person fremlegges, kan de oppholdes som en gruppe.

Hvis et medlem med fullverdig status er imot ordinasjonen, snakker den presiderende lederen eller en annen utpekt prestedømsleder med ham eller henne under fire øyne etter møtet. Lederen søker å forstå hvorfor medlemmet er imot. Han finner ut om medlemmet vet om adferd som kan diskvalifisere vedkommende fra å bli ordinert til prestedømsembedet.

Bare medlemmer med fullverdig status kan delta i oppholdelsen. Men hvis et medlem som ikke har fullverdig status eller en person som ikke er medlem, motsetter seg handlingen, kan biskopen eller stavspresidenten høre vedkommendes sak under fire øyne utenom møtet.

I noen tilfeller må kanskje en bror ordineres til eldste eller høyprest før han kan fremlegges på stavskonferansen. Når dette skjer, presenterer et medlem av stavspresidentskapet eller et utpekt høyrådsmedlem ham for oppholdelse på menighetens nadverdsmøte. Han fremlegges deretter på neste stavskonferanse for å stadfeste ordinasjonen (med tilpasning av oppholdelsesprosessen, beskrevet ovenfor). Dette innbefatter å gi stavens medlemmer anledning til å oppholde eller vise om de er imot handlingen.

Stavspresidenten eller en bærer av Det melkisedekske prestedømme under hans ledelse kan ordinere en mann til embedet eldste. Med godkjennelse fra misjonspresidenten kan distriktspresidenten eller noen under hans ledelse utføre ordinasjonen (se 6.3). Kun bærere av Det melkisedekske prestedømme kan delta.

Stavspresidenten eller en høyprest under hans ledelse kan ordinere en mann til embedet høyprest. Kun høyprester kan stå i ringen.

En person som ordinerer en mann til et embede i Det melkisedekske prestedømme, skulle være tempelverdig. Stavspresidenten eller en han utpeker, må være til stede.

En prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme kan ordinere en bror til embedet diakon, lærer eller prest. Han må godkjennes av biskopen. Biskopen eller en han utpeker, må være til stede.

For å delta i en ordinasjon til Det aronske prestedømme må man være prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme.

En biskop kan la en far som er prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme, ordinere sin sønn til diakon, lærer eller prest selv om faren ikke er fullstendig tempelverdig (se 18.3). Biskoper oppfordrer fedre til å forberede seg til å ordinere sine egne sønner.

For å kunne være den som uttaler ordene i denne ordinansen, må en person som befinner seg utenfor sin egen menighet, vise en gyldig tempelanbefaling til den presiderende leder. Alternativt kan han vise en Anbefaling for å kunne utføre en ordinans undertegnet av et medlem av biskopsrådet sitt.

For å overdra prestedømmet og ordinere en person til et prestedømsembede legger en eller flere bemyndigede prestedømsbærere hendene lett på vedkommendes hode. Den som uttaler ordene, gjør så følgende:

1. Kaller vedkommende ved hans fulle navn.

2. Sier hvilken myndighet han har personlig til å utføre ordinansen (enten Det aronske eller Det melkisedekske prestedømme).

3. Overdrar Det aronske eller Det melkisedekske prestedømme, med mindre dette allerede er gjort.

4. Ordinerer vedkommende til et embede i Det aronske eller Det melkisedekske prestedømme og gir ham dette embedets rettigheter, krefter og myndighet. (Prestedømsnøkler overdras ikke ved overdragelse av prestedømmet eller ordinasjon til et embede, unntatt når en biskop ordineres.)

5. Gir en velsignelse slik Ånden veileder.

6. Avslutter i Jesu Kristi navn.

For å ordinere en person til et prestedømsembede etter at vedkommende allerede har fått det aktuelle prestedømmet overdratt, utelater vedkommende som utfører ordinasjonen trinn 3.

En ordinasjon er en anledning til å gi en velsignelse. Detaljerte råd og instruksjoner om en persons plikter gis før og etter ordinasjonen. De skulle ikke stå i fokus for velsignelsen. Det er ikke nødvendig å holde bønn, bære vitnesbyrd eller gi undervisning når noen blir ordinert.

1:58

Før en mann blir intervjuet for å bli ordinert til et embede i Det melkisedekske prestedømme, bruker en sekretær LCR til å fylle ut en Opptegnelse om ordinasjon til Det melkisedekske prestedømme. Stavspresidenten eller en utpekt rådgiver foretar intervjuet og undertegner skjemaet hvis alle verdighetsbetingelser er oppfylt.

Etter ordinasjonen fyller stavspresidenten eller hans utpekte representant ut skjemaet og gir det til en sekretær. Han registrerer ordinasjonen i LCR og fyller ut en ordinasjonsattest. Denne attesten undertegnes av stavspresidenten og gis til vedkommende.

Før en bror blir intervjuet for å bli ordinert til et embede i Det aronske prestedømme, bruker en sekretær LCR til å fylle ut en Opptegnelse om ordinasjon i Det aronske prestedømme. Biskopen eller en utpekt rådgiver foretar intervjuet og undertegner skjemaet hvis alle verdighetsbetingelser er oppfylt.

Etter ordinasjonen fyller biskopen eller en utpekt rådgiver ut skjemaet og gir det til en sekretær. Han registrerer ordinasjonen i LCR og fyller ut en ordinasjonsattest.

En persons nåværende juridiske navn skulle brukes på ordinasjonsopptegnelsen og attesten.

En beskikkelse utføres av en bærer av Det melkisedekske prestedømme. Han må få godkjenning fra lederen som har de aktuelle prestedømsnøklene. De som er bemyndiget til å beskikke, er nevnt i 30.8. En eldste skulle ikke være den som uttaler ordene eller stå i sirkelen når en mann beskikkes til et kall som krever at vedkommende er høyprest.

Under ledelse av den presiderende leder kan én eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme delta i en beskikkelse. Presidenter beskikkes før sine rådgivere.

En presiderende leder kan la en mann eller far som har Det melkisedekske prestedømme, stå i sirkelen for beskikkelse av sin hustru eller sine barn selv om han ikke er fullstendig tempelverdig (se 18.3).

En eller flere bemyndigede bærere av Det melkisedekske prestedømme legger hendene lett på vedkommendes hode. Den som uttaler ordene, gjør så følgende:

1. Uttaler vedkommendes fulle navn.

2. Sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

3. Beskikker vedkommende til kallet i staven, menigheten, quorumet eller klassen.

4. Overdrar nøkler hvis vedkommende skulle motta dem.

5. Gir en velsignelse slik Ånden veileder.

6. Avslutter i Jesu Kristi navn.

En beskikkelse er ikke et formelt møte med bønner eller vitnesbyrd. Det er heller ikke tiden for å gi detaljerte instruksjoner. De gis under opplæringen, ikke som en del av velsignelsen.

En eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme kan innvie olje. De trenger ikke å få godkjenning fra en prestedømsleder.

For å innvie oljen gjør en bærer av Det melkisedekske prestedømme følgende:

1. Holder en åpen beholder med olivenolje i hånden.

2. Henvender seg til vår himmelske Fader som i bønn.

3. Sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

4. Innvier oljen (ikke beholderen) og beskikker den til salving og velsignelse av syke og lidende.

5. Avslutter i Jesu Kristi navn.

1:13

Bare verdige bærere av Det melkisedekske prestedømme kan salve syke eller lidende. De trenger ikke å få godkjenning fra en prestedømsleder. Om mulig forretter en far som har Det melkisedekske prestedømme for syke medlemmer av sin familie.

Normalt salver to eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme syke. Én kan imidlertid utføre både salving og besegling.

Salving av syke er en todelt ordinans – salving med olje og besegling av salvingen.

Én bærer av Det melkisedekske prestedømme salver med olje. Han gjør følgende:

1. Påfører en dråpe innviet olje på vedkommendes hode.

2. Legger hendene lett på vedkommendes hode og uttaler hans eller hennes fulle navn.

3. Sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

4. Sier at han salver med olje som er innviet for å salve og velsigne syke og lidende.

5. Avslutter i Jesu Kristi navn.

For å besegle salvingen legger en eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme hendene lett på vedkommendes hode. Den som besegler salvingen, gjør så følgende:

1. Uttaler vedkommendes fulle navn.

2. Sier at han besegler salvingen med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

3. Gir en velsignelse slik Ånden veileder.

4. Avslutter i Jesu Kristi navn.

2:4

Bærere av Det melkisedekske prestedømme kan gi velsignelser til trøst og råd til familiemedlemmer og andre som ber om dem. Disse velsignelsene gis vanligvis av familiemedlemmer, omsorgsbrødre eller prestedømsledere.

En far som har Det melkisedekske prestedømme kan gi sine barn en fars velsignelse. Disse kan være spesielt nyttige når barn går på skolen, reiser på misjon, gifter seg, reiser i militærtjeneste eller står overfor spesielle utfordringer. Foreldre oppmuntrer sine barn til å be om en fars velsignelse når de trenger det. En fars velsignelser kan spilles inn eller skrives ned til personlig bruk.

En bærer av Det melkisedekske prestedømme trenger ikke å få godkjenning fra en prestedømsleder for å gi en velsignelse til trøst og råd eller en fars velsignelse.

For å gi en velsignelse til trøst og råd eller en fars velsignelse legger en eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme hendene lett på vedkommendes hode. Den som uttaler ordene, gjør så følgende:

1. Uttaler vedkommendes fulle navn.

2. Sier at velsignelsen utføres med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

3. Gir ord til velsignelse, trøst og veiledning slik Ånden veileder.

4. Avslutter i Jesu Kristi navn.

Et hjem innvies av en bærer av Det melkisedekske prestedømme. Hvis det ikke finnes en bærer av Det melkisedekske prestedømme i hjemmet:

• En familie kan be en nær venn, slektning eller omsorgsbror som har Det melkisedekske prestedømme om å innvie hjemmet. Vedkommende trenger ikke å få godkjenning fra en prestedømsleder.

• En familie kan komme sammen og holde en bønn slik Ånden veileder. Bønnen kan omfatte elementene som er nevnt i 18.15.2, nummer 3.

For å innvie et hjem, gjør en bærer av Det melkisedekske prestedømme følgende:

1. Henvender seg til vår himmelske Fader som i bønn.

2. Sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

3. Innvier hjemmet som et hellig sted hvor Den hellige ånd kan være, og uttaler andre ord slik Ånden veileder. Han kan for eksempel velsigne hjemmet med at det skal være et sted hvor familiemedlemmene kan tilbe, finne tilflukt fra verden, vokse åndelig og forberede seg til evige familieforhold.

4. Avslutter i Jesu Kristi navn.

En person som innvier en grav, skulle inneha Det melkisedekske prestedømme og være godkjent av prestedømslederen som leder møtet.

Hvis familien foretrekker det, kan det holdes en bønn ved graven istedenfor en innvielsesbønn. Den kan holdes av hvem som helst familien velger.

For å kunne være den som uttaler ordene når en grav innvies, må en person som befinner seg utenfor sin egen menighet, vise en gyldig tempelanbefaling til den prestedømsleder som presiderer ved begravelsen. Alternativt kan han vise en Anbefaling for å kunne utføre en ordinans undertegnet av et medlem av biskopsrådet sitt.

For å innvie en grav, gjør en bærer av Det melkisedekske prestedømme følgende:

1. Henvender seg til vår himmelske Fader som i bønn.

2. Sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.

3. Han innvier og helliger gravstedet som hvilested for den avdødes legeme.

4. Han ber om at gravstedet må være helliget og beskyttet inntil oppstandelsen (hvis det passer seg).

5. Han ber vår himmelske Fader trøste familien og uttrykker tanker slik Ånden veileder.

6. Avslutter i Jesu Kristi navn.

Hvis et medlems legeme kremeres, kan den presiderende leder etter eget skjønn vurdere om han vil innvie stedet hvor asken oppbevares. Han tar hensyn til familiens ønsker og lokale skikker og lover. Broren som uttaler ordene, tilpasser instruksjonene for innvielse av en grav.

1:58

Etter å ha mottatt en anbefaling, kontakter medlemmet patriarken for å avtale tid for å motta en patriarkalsk velsignelse. På den avtalte dagen skulle medlemmet reise til patriarken med et ydmykt sinn og være kledd i søndagsantrekk. Medlemmene kan faste, men det kreves ikke at de faster.

Enhver patriarkalsk velsignelse er hellig, fortrolig og personlig. Derfor gis den privat. Hvis medlemmet ønsker det, kan han eller hun invitere et begrenset antall familiemedlemmer eller en nær venn til å være til stede.

En person som mottar en patriarkalsk velsignelse, skulle verdsette dens ord, grunne på dem og leve verdig til å motta de lovede velsignelsene i dette liv og i evigheten.

Kirkens medlemmer skulle ikke sammenligne velsignelser med andre og skulle ikke dele dem med andre, unntatt med nære familiemedlemmer. Patriarkalske velsignelser skulle ikke leses opp på Kirkens møter eller under andre offentlige sammenkomster.

Hvis en patriarkalsk velsignelse ikke inneholder en angivelse av slektslinje, kan patriarken senere gi et tillegg for å angi slektslinje.

En person som har mottatt en patriarkalsk velsignelse, skulle ta godt vare på det trykte eksemplaret. Hvis dette eksemplaret blir borte eller ødelagt, kan imidlertid vedkommende be om et nytt. Han eller hun kan be om dette på Patriarchal Blessings på ChurchofJesusChrist.org. Hvis dette ikke er mulig, kontakter vedkommende sin biskop for å få hjelp.

For mer informasjon om patriarkalske velsignelser, se 38.2.12 og “Patriarkalske velsignelser”.