Josef og hungersnøden

Jakobs familie var sultne på grunn av hungersnød. Så Jakob sendte sønnene sine til Egypt for å kjøpe mat. Han holdt sin yngste sønn Benjamin hjemme. Han var redd for å miste Benjamin slik han hadde mistet sin sønn Josef mange år tidligere. Han visste ikke at hans eldre sønner hadde solgt Josef som slave.

1 Mosebok 42:1–4

Nå var Josef en stor leder i Egypt. Han hadde ansvaret for å selge mat under hungersnøden. Brødrene møtte Josef og ba ham om mat. De kjente ham ikke igjen.

1 Mosebok 42:5–8

Josef gjenkjente dem, men lot som om han ikke kjente dem. Han spurte om familien deres for å se om faren og broren Benjamin var i live.

1 Mosebok 42:10–14

Så ga Josef brødrene sine mat. Han sa at de ikke skulle komme tilbake for å hente mer mat med mindre de hadde med seg sin yngste bror Benjamin.

1 Mosebok 42:15–20

Da familien gikk tom for mat igjen, visste Jakob at han måtte sende Benjamin med de andre sønnene sine tilbake til Egypt. Jakob var fortsatt redd for å la Benjamin dra. Men Juda, en av brødrene, lovet å beskytte Benjamin.

1 Mosebok 43:1–15

Da brødrene kom tilbake til Egypt, fikk Josef det til å se ut som om Benjamin hadde stjålet et sølvbeger. Han ønsket å se om de eldre brødrene hans hadde forandret seg. Juda tryglet Josef om ikke å straffe Benjamin, men i stedet straffe Juda.

1 Mosebok 44

Josef ble glad for å se at brødrene hans hadde forandret seg. De var glad nok i Benjamin til å beskytte ham. Så, til slutt, fortalte Josef dem hvem han var.

1 Mosebok 42:21–24; 45:1–4

Josef tilga brødrene sine for å ha solgt ham som slave. Josef sa at det var Herrens måte å hjelpe familien å overleve hungersnøden på.

1 Mosebok 45:5–8

Josefs brødre vendte tilbake til sin far Jakob og fortalte ham alt som hadde hendt. Jakob flyttet hele familien til Egypt.

1 Mosebok 45:24–28; 46:1–26

Farao ønsket Jakobs familie velkommen. Han ga dem jord og dyr så de kunne få rikelig med mat. Jakobs familie levde lenge i fred.

1 Mosebok 45:16–23