Håndbøker og kall
5. Lederskap på general- og områdeplan


“5. Lederskap på general- og områdeplan”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (2025).

“5. Lederskap på general- og områdeplan”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Det første presidentskap

5.

Lederskap på general- og områdeplan

5.0

Innledning

Jesus Kristus er “hjørnesteinen” i sin kirke (Efeserne 2:20). Han innehar alle prestedømsnøkler. Han kaller apostler og profeter til å hjelpe til i Guds verk med å frelse og opphøye sjeler. Han overdrar til disse utvalgte tjenerne alle nøkler som nå gjelder Guds rike på jorden. (Se Lære og pakter 27:12–13; se også 3.4.1 i denne håndboken.)

Gjennom profeter og apostler kaller Herren menn til De syttis embede for å bistå i hans verk over hele verden (se Lære og pakter 107:38). I tillegg får Det presiderende biskopsråd, ledere på generalplan og andre menn og kvinner viktige ansvarsoppgaver for å bistå i arbeidet.

Dette kapittelet beskriver rollene til ledere på general- og områdeplan i Kirken.

5.1

Kirkens lederskap på generalplan

Kirkens øverste lederskap omfatter alle generalautoriteter og ledere på generalplan. Ordet generalplan indikerer at myndigheten og ansvarsoppgavene knyttet til kallene ikke er begrenset av geografiske grenser. De som har disse kallene, leder, underviser og betjener Kirkens medlemmer over hele verden.

Denne delen oppsummerer rollene til generalautoriteter, ledere på generalplan og de råd og komiteer de tjener i.

5.1.1

Generalautoriteter

5.1.1.1

Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum

Kirkens president. Siden fordums tid har Herren ledet sitt folk gjennom profeter (se Amos 3:7; Efeserne 4:11–13). Kirkens president er en profet, seer og åpenbarer. Han er også seniorapostelen. Under Herrens ledelse presiderer han over Kirken og er den eneste person på jorden som har myndighet til å utøve alle prestedømmets nøkler (se Matteus 16:16–19, se også 3.4.1.1 i denne håndboken). Han har myndighet til å motta åpenbaring og erklære Guds vilje for hele Kirken. (Se Lære og pakter 43:2–3; 107:91–92; 128:11.)

Det første presidentskap. Gjennom Kirkens president kaller Herren rådgivere til å bistå i arbeidet. Presidenten og hans rådgivere er “tre presiderende høyprester … [som danner] et quorum som utgjør Kirkens presidentskap” (Lære og pakter 107:22). Dette quorumet kalles Det første presidentskap. Medlemmer av Det første presidentskap er apostler, og er som sådan “spesielle vitner” om Jesu Kristi navn (Lære og pakter 107:23). Det første presidentskap presiderer over og leder alle Kirkens anliggender.

Peter, Jakob og Johannes utførte denne rollen i oldtidens kirke. De var sammen med Frelseren ved flere hellige anledninger og mottok rikets nøkler. (Se Matteus 16:18–19; 17:1–5; Markus 14:32–42; Lære og pakter 27:12–13; 81:1–2.)

Når Kirkens president dør, blir Det første presidentskap oppløst. Rådgiverne vender tilbake til sin plass etter ansiennitet i De tolv apostlers quorum. Under ledelse av seniorapostelen leder De tolvs quorum Kirken. Som quorum vurderer de når Det første presidentskap skulle omorganiseres. Når det blir omorganisert, blir seniorapostelen Kirkens nye president og kaller sine rådgivere.

De tolv apostlers quorum. I oldtiden kalte Jesus Kristus tolv apostler til å lede sin kirke (se Lukas 6:12–13; Efeserne 4:11–13; 1 Nephi 13:40). I vår tid kaller Herren menn gjennom Kirkens president til å bli ordinert som apostler og til å tjene i De tolv apostlers quorum (se Lære og pakter 18:26–28). Dette quorumet tjener under ledelse av Det første presidentskap for å bygge opp og regulere Kirken i alle nasjoner (se Lære og pakter 107:33). Medlemmer av De tolv forkynner evangeliet i hele verden (se Matteus 28:19–20; Lære og pakter 107:35).

Hver apostel innehar alle rikets nøkler og utøver disse nøklene under ledelse av Kirkens president (se Lære og pakter 112:30–32). De tolv apostler er “spesielle vitner” om Jesu Kristi navn (Lære og pakter 107:23, se også 27:12). De vitner til hele verden om hans guddommelighet og realiteten av hans oppstandelse (se Apostlenes gjerninger 1:8, 22; 4:33; Lære og pakter 76:22–24).

Apostler tjener på heltid i Kirken resten av sitt liv (se Matteus 4:18–22).

Det første presidentskaps og De tolv apostlers quorums råd. Alle medlemmene av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum er profeter, seere og åpenbarere. Sammen danner de Det første presidentskaps og De tolv apostlers quorums råd. Under Herrens ledelse og ved enstemmighet har dette rådet myndighet til å erklære og tolke læresetninger og fastsette retningslinjer for Kirken (se Lære og pakter 1:38; 107:27–31).

5.1.1.2

De sytti

Det henvises til De syttis embede i Det melkisedekske prestedømme både i Det gamle og Det nye testamente (se 2 Mosebok 24:1, 9–10; 4 Mosebok 11:16–17, 24–25; Lukas 10:1, 17). I dag er det generalautoritet-syttier og områdesyttier (se 5.2.2). De tjener under De tolv apostlers quorums nøkler og ledelse. De hjelper De tolv med å bygge opp kirken og ordne alle dens anliggender i alle nasjoner (se Lære og pakter 107:34–35, 38).

De syttis presidentskap. Syv medlemmer av De sytti kalles som presidenter for å presidere over alle medlemmer av De sytti. En av de syv presidentene er utvalgt til å presidere over de andre seks. De utgjør De syttis presidentskap. (Se Apostlenes gjerninger 6:2–6; Lære og pakter 107:93–94; 124:138.)

Generalautoritet-syttier. Generalautoritet-syttier kalles av Det første presidentskap til å være spesielle vitner som bærer vitnesbyrd om Jesu Kristi navn og underviser i evangeliet i hele verden (se Lære og pakter 107:25; 124:139).

Generalautoritet-syttier tjener på heltid i Kirken. De avløses vanligvis i det året de fyller 70 år og gis emeritusstatus. Selv om de beholder De syttis embede, presiderer de ikke lenger på møter.

De syttis quorumer. Medlemmer av De sytti, herunder områdesyttier, er organisert i quorumer. De syttis presidentskap presiderer over disse quorumene. Antall medlemmer av De sytti og De syttis quorumer kan øke med Kirkens vekst. (Se Lære og pakter 107:95–96; 124:138–39).

5.1.1.3

Det presiderende biskopsråd

Det presiderende biskopsråd består av den presiderende biskop og hans to rådgivere. Hvert medlem av Det presiderende biskopsråd er en generalautoritet og har en biskops embede. De kalles av Det første presidentskap og arbeider under deres ledelse.

Det presiderende biskopsråd forvalter timelige saker, som velferd, økonomi, lokaliteter og humanitærinnsats, for hele Kirken (se Lære og pakter 107:68). De underviser også i evangeliet og bygger opp Guds rike over hele verden.

5.1.2

Ledere på generalplan

Det første presidentskap kaller kvinner og menn til å danne generalpresidentskaper for følgende organisasjoner i Kirken:

  • Hjelpeforeningen

  • Unge menn

  • Unge kvinner

  • Primær

  • Søndagsskolen

Disse ledere på generalplan tjener under ledelse av Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og utpekte generalautoritet-syttier. De tjener vanligvis i fem år.

Ledere på generalplan kan ha følgende ansvarsoppgaver:

  • Underviser og vitner om Jesus Kristus og hans evangelium.

  • Tjener som medlemmer av Kirkens råd og komiteer på generalplan etter oppdrag.

  • Utfører oppdrag over hele verden for å betjene medlemmer.

  • Gir veiledning for pensum, programmer og ressurser for sine organisasjoner.

  • Gir veiledning til sitt organisasjonsråd på generalplan (se neste avsnitt).

  • Instruerer og støtter områdeveiledere for organisasjoner, som tjener under ledelse av områdepresidentskapene (se 5.2.5.1).

Enhver av Kirkens organisasjoner på generalplan kan ha et råd for å hjelpe presidentskapet.

5.2

Lederskap på områdeplan

Kirken er organisert i geografiske områder som dekker hele verden. Denne delen oppsummerer Kirkens lederskap på disse områdene.

5.2.1

Områdepresidentskapet

I hvert område utpeker Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum en generalautoritet-sytti til å tjene som områdepresident. To rådgivere, som er generalautoritet-syttier eller områdesyttier, får i oppdrag å hjelpe presidenten.

Områdepresidentskapet presiderer over og rådfører seg med stavs- og misjonspresidenter i området. De støtter også tempelpresidenter og -vertinner. I råd med medlemmer av De tolv apostlers quorum og De syttis presidentskap som de rapporterer til, avgjør de hvordan de skal anvende Kirkens generelle retningslinjer og fremgangsmåter for å dekke behovene i sitt område.

Medlemmer av områdepresidentskapet reiser innenfor det tildelte området for å betjene, undervise og oppmuntre lokale ledere, misjonærer og medlemmer av Kirken. De får i oppdrag av De tolv apostlers quorum å presidere over stavskonferanser og andre møter.

5.2.2

Områdesyttier

Områdesyttier kalles av Det første presidentskap til å være spesielle vitner som bærer vitnesbyrd om Jesu Kristi navn og underviser i evangeliet i sine tildelte områder (se Lære og pakter 107:25; 124:139). Under ledelse av områdepresidentskapet bistår de De tolv med å bygge opp Kirken og ordne alle dens anliggender i sitt område.

Områdesyttier kalles ikke til heltidstjeneste. De tjener vanligvis i fem år. De får vanligvis i oppdrag å tjene i det geografiske området der de bor (se Lære og pakter 107:38, 98). Områdesyttier oppholdes på generalkonferansen.

Hver områdesytti tilhører et quorum av De sytti. Disse quorumene er organisert etter geografi. Som medlemmer av disse quorumene blir områdesyttier presidert over av De syttis presidentskap.

Områdesyttier samarbeider og rådfører seg med lokale ledere i Kirken for å hjelpe dem å ivareta sine ansvarsoppgaver. Områdesyttier kan få i oppdrag å:

  • Tjene i områderådet (se 5.2.3).

  • Presidere over koordinasjonsrådsmøter (se 5.2.4).

  • Presidere over stavskonferanser og instruere ledere på stavsplan.

  • Opprette eller omorganisere staver, beskikke nye stavspresidentskaper og overdra nøkler til stavspresidenten.

  • Koordinere ansvarsoppgaver i hele området, herunder aktiviteter (se 20.3.3), JustServe.org (der den er tilgjengelig), bistand under katastrofer eller andre oppdrag.

  • Besøke misjoner og instruere misjonsledere og misjonærer.

  • Tjene som rådgiver i områdepresidentskapet.

Områdesyttier presiderer over alle møter i Kirken de deltar på i sitt område, med mindre en generalautoritet er til stede. De presiderer imidlertid ikke over det daglige arbeidet til tempel-, misjons- eller stavspresidenter. Disse presidentene tjener under ledelse av områdepresidentskapet.

5.2.3

Områderåd

I hvert område møtes et områderåd etter behov (vanligvis kvartalsvis) for å koordinere Guds verk med å frelse og opphøye sjeler i deres område. Områdepresidentskapet presiderer over områderådet. Dette rådet består av områdepresidentskapet og områdesyttier som tjener i området. Andre kan delta på en del av eller alle rådets møter når det er behov for det, og når de inviteres av områdepresidentskapet.

5.2.4

Koordinasjonsråd

Områdepresidentskapet oppretter koordinasjonsråd. Hvert råd omfatter bestemte staver og misjoner i et område. Områdepresidentskapet utpeker en områdesytti til å lede hvert råd.

Stavs- og misjonspresidenter deltar på koordinasjonsrådsmøter. Tempelpresidenter hvis tempeldistrikter befinner seg innenfor koordinasjonsrådets grenser, innbys til å delta når det er praktisk mulig.

Andre kan delta på en del av eller alle møtene når det er behov for det, og når de innbys av områdesyttien. Områdesyttier vurderer avstand, familiesituasjon og reise når de gir disse innbydelsene.

Formålet med koordinasjonsrådsmøter er å hjelpe stavs-, misjons- og tempelpresidenter å utøve prestedømsnøkler i enighet. Sammen rådfører de seg med hverandre om, og koordinerer arbeidet for, å hjelpe medlemmene i deres ansvarsoppgaver i Guds verk med å frelse og opphøye sjeler.

Områdesyttien innkaller til et koordinasjonsrådsmøte kort tid etter hvert kvartalsvise områderådsmøte (se 29.4). Ytterligere møter kan holdes når det er behov for det.

5.2.5

Kall på områdeplan

Områdepresidentskapet kan kalle medlemmer til å tjene i områdekall for å hjelpe områdepresidentskapet i deres ansvarsoppgaver. De som skal tjene i disse kallene blir kalt og beskikket av et medlem av områdepresidentskapet eller en utpekt områdesytti. De oppholdes ikke.

Eksempler på områdekall kan være områdets utøvende sekretær, områderevisor, områdets kommunikasjonsleder, områdets tempel- og slektshistorieveileder og områdeveileder for organisasjoner.

5.2.5.1

Områdeveiledere for organisasjoner

Utenfor USA og Canada kan områdepresidentskaper kalle kvinner til å tjene som områdeveiledere for organisasjoner. Disse veilederne kan hjelpe til med å orientere og undervise nye presidentskaper i Hjelpeforeningen, Unge kvinner og Primær på stavsplan, under ledelse av disse ledernes stavspresidentskaper (se 6.2.1.6). Et medlem av stavspresidentskapet eller et utpekt høyrådsmedlem deltar i denne orienteringen.

Områdeveiledere tjener under ledelse av sitt områdepresidentskap. De mottar også regelmessig instruksjon fra organisasjonenes presidentskaper på generalplan. De tjener vanligvis i tre år.