Kirkens fremgangsmåter og retningslinjer

Alle er velkommen til å delta på nadverdsmøtet, andre søndagsmøter og sosiale arrangementer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Den presiderende embedsmann er ansvarlig for å sørge for at alle som er til stede, respekterer de hellige omgivelsene.

De som er til stede, skulle unngå forstyrrelser eller distraksjoner som strider mot tilbedelse eller andre formål med møtet. Alle alders- og adferdskrav på Kirkens forskjellige møter og arrangementer skulle respekteres. Dette krever at man avstår fra åpenbar romantisk adferd og fra påkledning eller personlig pleie som skaper distraksjon. Det utelukker også å komme med politiske uttalelser eller snakke om seksuell orientering eller andre personlige egenskaper på en måte som avleder fra møter som fokuserer på Frelseren.

Hvis det forekommer upassende oppførsel, gir biskopen eller stavspresidenten private råd i en kjærlig ånd. Han oppfordrer dem hvis adferd er upassende for anledningen, til å fokusere på å bidra til å la møtet få være en hellig stund for alle som er til stede, med spesiell vekt på å tilbe vår himmelske Fader og Frelseren.

Kirkens møtehus er privat eiendom underlagt Kirkens retningslinjer. Personer som ikke er villige til å følge disse retningslinjene, vil på en respektfull måte bli bedt om ikke å delta på Kirkens møter og arrangementer.

Når lokale lover tillater det, kan følgende embedsmenn i Kirken som for tiden virker i sitt kall, utføre en borgerlig vielsesseremoni:

• Misjonspresident

• Stavspresident

• Distriktspresident

• Biskop

• Grenspresident

Disse embedsmenn kan bare utføre en borgerlig vielse mellom en mann og en kvinne. Alle følgende betingelser må også gjelde:

• Bruden eller brudgommen er medlem av Kirken eller har dåpsdato.

• Enten brudens eller brudgommens medlemsopptegnelse er, eller vil være etter dåpen, i den Kirke-enhet embedsmannen presiderer over.

• Kirkens embedsmann er lovlig bemyndiget til å virke ved en borgerlig vielse i jurisdiksjonen hvor vielsen vil finne sted.

Et bryllup kan arrangeres i en kirkebygning hvis den ikke griper forstyrrende inn i Kirkens regulære funksjoner. Bryllup skulle ikke finne sted på sabbaten eller mandagskvelder. Bryllup som utføres i Kirkens bygninger, skulle være enkle og verdige. Musikken skulle være hellig, ærbødig og gledesfylt.

Vielser kan finne sted i kirkesalen, fest- og aktivitetssalen eller et annet egnet rom. Vielser skulle følge retningslinjene for riktig bruk av møtehuset.

Når Kirkens embedsmann skal foreta en borgerlig vielse, henvender han seg til paret og sier: “Jeg ber dere rekke hverandre høyre hånd.” Så sier han: “[Brudgommens fulle navn] og [brudens fulle navn], dere har tatt hverandre i høyre hånd som et tegn på de løfter dere nå skal gi i Guds og disse vitners nærvær.” (Paret kan velge eller oppnevne disse vitnene på forhånd.)

Lederen henvender seg så til brudgommen og spør: “[Brudgommens fulle navn], tar du [brudens fulle navn] til din lovlig ekteviede hustru, og gir du av egen fri vilje og etter eget fritt valg et løfte som hennes livsledsager og lovlig ekteviede ektemann om at du vil holde deg til henne og ingen annen, at du vil overholde alle lover, ansvarsoppgaver og forpliktelser som hører med til den hellige ektestand, og at du vil elske, ære og verne om henne så lenge dere begge lever?”

Brudgommen svarer: “Ja.”

Deretter henvender lederen seg til bruden og spør: “[Brudens fulle navn], tar du [brudgommens fulle navn] til din lovlig ekteviede mann, og gir du av egen fri vilje og etter eget fritt valg et løfte som hans livsledsager og lovlig ekteviede hustru om at du vil holde deg til ham og ingen annen, at du vil overholde alle lover, ansvarsoppgaver og forpliktelser som hører med til den hellige ektestand, og at du vil elske, ære og verne om ham så lenge dere begge lever?”

Bruden svarer: “Ja.”

Deretter henvender embedsmannen seg til dem begge og sier: “I kraft av den juridiske myndighet som er gitt meg som eldste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, erklærer jeg dere, [brudgommens navn] og [brudens navn], for mann og hustru, rettmessig og lovlig viet for den tid dere lever her på jorden.

(Alternativ ordlyd for en feltprest som ikke virker som presiderende leder i Kirken: “I kraft av den juridiske myndighet som er gitt meg som feltprest i [grenen av militær eller sivil organisasjon], erklærer jeg dere, [brudgommens navn] og [brudens navn], for mann og hustru, rettmessig og lovlig viet for den tid dere lever her på jorden.”)

“Må Gud velsigne deres ekteskap så dere kan glede dere over deres etterkommere og et langt og lykkelig liv sammen, og må han velsigne dere så dere vil helligholde de løfter dere har gitt. Jeg nedkaller disse velsignelser over dere i den Herre Jesu Kristi navn. Amen.”

Oppfordringen om å kysse hverandre som ektemann og hustru er valgfri, basert på kulturelle normer.

Under begavelsen og beseglingsordinansene i tempelet bruker Kirkens medlemmer hvite klær. Kvinner bruker følgende hvite klær: en langermet eller trekvartermet kjole (eller skjørt og langermet eller trekvartermet bluse), sokker eller strømper og sko eller tøysko.

Menn bruker følgende hvite klær: en langermet skjorte, slips eller sløyfe, bukser, sokker og sko eller tøysko.

Under begavelsen og beseglingsordinansene tar medlemmene på seg ytterligere ordinanstøy over sine hvite klær.

Ledere på menighets- og stavsplan oppfordrer medlemmer som har mottatt sin begavelse til å skaffe seg sitt eget tempeltøy. Tempeltøy og tempelkledninger kan kjøpes fra et av Kirkens distribusjonssentre eller på store.ChurchofJesusChrist.org. Stavs- og menighetssekretærer kan hjelpe medlemmene å bestille klærne.

Det første presidentskap har gitt følgende veiledning om bruk av tempelkledningen:

“Det hellige prestedømmes kledning minner oss om forhenget i tempelet, og det forhenget er et symbol på Jesus Kristus. Når du tar på deg tempelkledningen, tar du på deg et hellig symbol på Jesus Kristus. Å bruke den er et ytre uttrykk for din indre forpliktelse til å følge ham. Tempelkledningen er også en påminnelse om dine tempelpakter. Du skulle bruke tempelkledningen dag og natt gjennom hele ditt liv. Når den må tas av for aktiviteter som ikke med rimelighet kan gjøres mens du bruker tempelkledningen, søk å ta den på igjen så snart som mulig. Når du holder dine pakter, herunder det hellige privilegium å bruke tempelkledningen slik du ble instruert i de innledende ordinansene, vil du få større tilgang til Frelserens barmhjertighet, beskyttelse, styrke og kraft.”

Tempelkledningen skulle bæres under den ytre påkledningen. Det er opp til den enkelte om annet undertøy brukes over eller under tempelkledningen.

Medlemmene skulle ikke tilpasse eller forandre tempelkledningen for at den skal passe til forskjellige klesstiler.

Se 26.3.3.

Når medlemmene skal destruere utslitte tempelkledninger, klipper de bort og ødelegger merkene på dem. De klipper deretter opp stoffrestene slik at det ikke kan gjenkjennes som en tempelkledning. Det kan så kasseres.

Medlemmer kan gi tempelkledninger og tempeltøy som er i god stand, til andre medlemmer som har mottatt sin begavelse.

Hvis det er mulig, skulle medlemmer som har mottatt sin begavelse, gravlegges eller kremeres i tempeltøy. Hvis kulturelle tradisjoner eller begravelsesskikker gjør det upassende eller vanskelig, kan tøyet brettes sammen og legges ved siden av legemet.

En manns legeme er kledd i tempelkledninger og følgende hvite klær: en langermet skjorte, slips eller sløyfe, bukser, sokker og sko eller tøysko. En kvinnes legeme er kledd i tempelkledninger og følgende hvite klær: en langermet eller trekvartermet kjole (eller skjørt og langermet eller trekvartermet bluse), sokker eller strømper og sko eller tøysko.

Seremonielt tempeltøy plasseres på legemet som instruert i begavelsen. Kappen plasseres på høyre skulder og knyttes med snoren på venstre side. Forkleet festes rundt midjen. Beltet plasseres rundt midjen og knyttes med en sløyfe over venstre hofte. En manns lue legges vanligvis ved siden av legemet til tiden er inne til å lukke kisten eller beholderen. Luen blir deretter plassert med sløyfen over venstre øre. En kvinnes slør kan være drapert på puten bak på hodet. Tilsløringen av en kvinnes ansikt før begravelse eller kremasjon er valgfritt, slik det bestemmes av familien.

Herren har befalt: “Du skal ikke … slå i hjel eller gjøre noe lignende” (Lære og pakter 59:6). Kirken er imot selvbestemt abort av personlige eller sosiale bekvemmelighetshensyn. Medlemmer må ikke underkaste seg, utføre, tilrettelegge for, betale for, samtykke til eller oppmuntre til abort. De eneste mulig unntak er når:

• Graviditeten skyldes voldtekt eller incest.

• En kompetent lege sier at morens liv eller helse er i alvorlig fare.

• En kompetent lege avgjør at fosteret har alvorlige defekter som vil medføre at det ikke vil overleve fødselen.

Selv disse unntakene rettferdiggjør ikke automatisk abort. Abort er en ytterst alvorlig sak. og skulle bare vurderes når ansvarlige personer har snakket med sin biskop og fått guddommelig bekreftelse ved bønn. Medlemmer kan rådføre seg med sin biskop som en del av denne prosessen.

Overgrep er mishandling eller forsømmelse av andre på en måte som fører til fysisk, seksuell, følelsesmessig eller økonomisk skade. Kirkens holdning er at overgrep ikke kan tolereres i noen form. De som begår overgrep mot sin ektefelle, sine barn, andre familiemedlemmer eller noen annen, bryter Guds og menneskers lover.

Alle medlemmer, spesielt foreldre og ledere, oppfordres til å være årvåkne og gjøre alt de kan for å beskytte barn og andre mot overgrep. Hvis medlemmer blir oppmerksom på tilfeller av overgrep, rapporterer de det til sivile myndigheter og rådfører seg med biskopen. Kirkens ledere skulle ta rapporter om overgrep på alvor og aldri ignorere dem.

Alle voksne som arbeider med barn eller ungdom, skal gjennomføre opplæringen i beskyttelse av barn og ungdom innen en måned etter at de blir oppholdt (se ProtectingChildren.ChurchofJesusChrist.org). De skal gjenta opplæringen hvert tredje år.

Når overgrep finner sted, er det første og umiddelbare ansvar for ledere i Kirken, å hjelpe dem som har blitt utsatt for overgrep, og å beskytte sårbare personer mot fremtidige overgrep. Ledere skulle ikke oppmuntre en person til å bli i et hjem eller en situasjon hvor det foregår overgrep eller som er utrygg på noe vis.

Det er et privilegium for gifte par som kan få barn, å skape jordiske legemer for Guds åndebarn som de så får ansvar for å ha omsorg for og oppdra (se 2.1.3). Avgjørelsen om hvor mange barn de skal ha og når de skal få dem, er svært personlig og privat. Den skulle være mellom paret og Herren.

Herrens kyskhetslov er:

• Avholdenhet fra seksuell omgang utenfor et lovlig ekteskap mellom en mann og en kvinne.

• Troskap i ekteskapet.

Fysisk intimitet mellom mann og hustru er ment å være noe vakkert og hellig. Det er forordnet av Gud for å bringe barn til verden og for å være et uttrykk for kjærlighet mellom mann og hustru.

Kirken fordømmer enhver form for barnepornografi. Hvis en biskop eller stavspresident får vite at et medlem har befattet seg med barnepornografi, følger han straks instruksjonene i 38.6.2.1.

Kirken fordømmer kjønnslemlestelse av kvinner.

Kirken fordømmer enhver form for incest. Slik det brukes her, er incest seksuell omgang mellom:

• Foreldre og barn.

• Besteforeldre og barnebarn.

• Søsken.

• En onkel eller tante og en niese eller nevø.

Slik det brukes her, omfatter barn, barnebarn, søsken, niese og nevø biologiske, adoptiv-, ste- eller fosterrelasjoner.

Når en mindreårig er offer for incest, ringer biskopen eller stavspresidenten Kirkens hjelpetelefon for overgrep i land der den er tilgjengelig (se 38.6.2.1). I andre land skulle stavspresidenten søke veiledning fra områdets juridiske rådgiver ved områdekontoret. Han oppfordres også til å rådføre seg med ansatte ved Kirkens familiekontor eller lederen for velferds- og selvhjulpenhet ved områdekontoret.

Et medlemskapsråd og en anmerkning på medlemsopptegnelsen er nødvendig hvis et medlem begår incest. Incest krever nesten alltid at Kirken trekker tilbake en persons medlemskap.

Hvis en mindreårig begår incest, kontakter stavspresidenten Det første presidentskaps kontor for å få veiledning.

Ofre for incest får ofte alvorlige traumer. Ledere reagerer med inderlig medfølelse og empati. De gir åndelig støtte og rådgivning for å hjelpe dem å overvinne de ødeleggende virkningene av incest.

Noen ganger føler ofrene skam eller har skyldfølelse. Ofrene er ikke skyldige i synd. Lederne hjelper dem og deres familie å forstå Guds kjærlighet og den helbredelse som kommer gjennom Jesus Kristus og hans forsoning (se Alma 15:8; 3 Nephi 17:9).

I tillegg til den inspirerte hjelp ledere i Kirken kan gi, kan ofre og deres familie ha behov for profesjonell rådgivning. For informasjon, se 38.6.18.2.

Det som er okkult fokuserer på mørke og fører til bedrag. Det ødelegger tro på Kristus.

Det som er okkult omfatter Satan-dyrkelse. Det omfatter også mystiske aktiviteter som ikke er i harmoni med Jesu Kristi evangelium. Slike aktiviteter omfatter (men er ikke begrenset til) spåkunst, forbannelser og helbredende skikker som er etterligninger av Guds prestedømskraft (se Moroni 7:11–17).

Kirkens medlemmer skulle ikke innlate seg på noen form for Satan-dyrkelse eller på noen måte delta i det som er okkult. De skulle ikke fokusere på slikt mørke i samtaler eller på Kirkens møter.

Kirken fordømmer enhver form for pornografi. Pornografibruk av ethvert slag er til skade for enkeltpersoner, familier og samfunnet. Det driver også Herrens ånd bort. Kirkens medlemmer skulle unngå alle former for pornografisk materiell og ta til orde mot produksjon, spredning og bruk av slikt.

Personlig rådgivning og uformelle restriksjoner på medlemskapet er vanligvis tilstrekkelig når man hjelper en person å omvende seg fra å bruke pornografi. Medlemskapsråd avholdes vanligvis ikke. Et råd kan imidlertid være nødvendig ved intensiv og tvangsmessig bruk av pornografi som har forårsaket betydelig skade på et medlems ekteskap eller familie (se 38.6.5). Et råd er nødvendig hvis et medlem lager, deler, besitter eller gjentatte ganger ser pornografiske bilder av barn (se 38.6.6).

Alle mennesker er Guds barn. Alle er brødre og søstre som er en del av hans guddommelige familie (se “Familien – en erklæring til verden”). Gud har latt “alle folkeslag av ett blod” bo over hele jorden (Apostlenes gjerninger 17:26). “Alle er like” for ham (2 Nephi 26:33). “Det ene menneske er like dyrebart i hans øyne som det andre” (Jakobs bok 2:21).

Fordommer er ikke forenlige med Guds åpenbarte ord. Guds velvilje eller unåde avhenger av hengivenhet til ham og hans bud, ikke av fargen på en persons hud eller andre egenskaper.

Kirken oppfordrer alle mennesker til å oppgi fordomsfulle holdninger og handlinger mot enhver gruppe eller enkeltperson. Kirkens medlemmer skulle gå foran og fremme respekt for alle Guds barn. Medlemmene følger Frelserens befaling om å elske andre (se Matteus 22:35–39). De streber etter å være personer som er velvillige overfor alle og forkaster enhver form for fordommer. Dette innbefatter fordommer basert på rase, etnisitet, nasjonalitet, stamme, kjønn, alder, funksjonshemning, sosioøkonomisk status, religiøs tro eller vantro og seksuell orientering.

Kirken oppfordrer familier og medlemmer til å utvise følsomhet, kjærlighet og respekt overfor personer som tiltrekkes av andre av samme kjønn. Kirken fremmer også forståelse i samfunnet som helhet, noe som gjenspeiler dens læresetninger om vennlighet, inkludering, kjærlighet til andre og respekt for alle mennesker. Kirken tar ikke stilling til årsakene til tiltrekning til samme kjønn.

Guds bud forbyr enhver ukysk adferd, både heteroseksuell og homoseksuell. Kirkens ledere gir råd til medlemmer som har brutt kyskhetsloven. Ledere hjelper dem å ha en klar forståelse av tro på Jesus Kristus og hans forsoning, omvendelsesprosessen og hensikten med livet på jorden.

Å føle tiltrekning til samme kjønn er ikke en synd. Medlemmer som har disse følelsene og ikke følger eller handler ifølge dem, lever i samsvar med vår himmelske Faders plan for sine barn og med Kirkens lære. Ledere støtter og oppmuntrer dem i deres beslutning om å leve etter Herrens bud. Medlemmer med disse følelsene, kan motta kall i Kirken, ha tempelanbefaling og motta tempelordinanser hvis de er verdige. Mannlige medlemmer av Kirken kan motta og utøve prestedømmet.

Alle medlemmer som holder sine pakter, vil motta alle lovede velsignelser i evigheten, enten deres omstendigheter tillater dem å motta velsignelsene ved evig ekteskap og foreldreansvar i dette liv, eller ikke (se Mosiah 2:41).

Som et doktrinært prinsipp bygget på Skriftene, erklærer Kirken at ekteskap mellom en mann og en kvinne er avgjørende for Skaperens plan for sine barns evige fremtid. Kirken bekrefter følgelig at Guds lov definerer ekteskap som en rettmessig og lovlig forening av en mann og en kvinne.

Foreldre har det primære ansvar for barnas seksualundervisning. Foreldre bør ha ærlige, tydelige og kontinuerlige samtaler med barna sine om sunn, rettferdig seksualitet.

Kirken fordømmer seksuelle overgrep. Slik det brukes her, defineres seksuelt overgrep som å påtvinge en annen enhver uønsket seksuell omgang. Seksuell omgang med en person som ikke gir eller ikke kan gi juridisk samtykke, regnes som seksuelt overgrep. Seksuelle overgrep kan også finne sted sammen med en ektefelle eller i et kjæresteforhold. For informasjon om seksuelle overgrep mot barn eller ungdom, se 38.6.2.3.

Seksuelle overgrep dekker et bredt spekter av tiltak, fra trakassering til voldtekt og andre former for seksuell mishandling. Det kan skje fysisk, verbalt og på andre måter. For veiledning om rådgivning av medlemmer som har opplevd seksuelle overgrep, voldtekt eller andre former for seksuell mishandling, se 38.6.18.2.

Hvis medlemmer mistenker eller blir gjort oppmerksom på seksuelle overgrep, iverksetter de tiltak for å beskytte ofre og andre så fort som mulig. Dette innbefatter å rapportere til sivile myndigheter og varsle biskopen eller stavspresidenten. Hvis et barn har blitt utsatt for overgrep, skulle medlemmene følge instruksjonene i 38.6.2.

Jordelivet er en dyrebar gave fra Gud – en gave som skulle verdsettes og beskyttes. Kirken støtter på det sterkeste forebygging av selvmord.

De fleste som har tenkt på selvmord, ønsker å finne lindring fra fysisk, psykisk, følelsesmessig eller åndelig smerte. Slike personer trenger kjærlighet, hjelp og støtte fra familie, ledere i Kirken og kvalifiserte fagfolk.

Biskopen gir kirkelig støtte hvis et medlem vurderer selvmord eller har forsøkt det. Han hjelper også umiddelbart medlemmet å få profesjonell hjelp.

Til tross for den beste innsats fra kjære, ledere og fagfolk, kan ikke selvmord alltid forhindres. Det etterlater seg dyp hjertesorg, følelsesmessige omveltninger og ubesvarte spørsmål hos de nærmeste og andre. Ledere skulle gi råd og trøste familien. De gir næring og støtte.

Det er ikke rett at en person tar livet av seg. Men bare Gud er i stand til å bedømme vedkommendes tanker, handlinger og ansvarsnivå (se 1 Samuelsbok 16:7; Lære og pakter 137:9).

De som har mistet en av sine nærmeste på grunn av selvmord, kan finne håp og helbredelse i Jesus Kristus og hans forsoning.

Transpersoner står overfor komplekse utfordringer. Medlemmer og ikke-medlemmer som identifiserer seg som transperson – og deres familie og venner – skulle behandles med følsomhet, vennlighet, medfølelse og en overflod av Kristus-lik kjærlighet. Alle er velkommen til å delta på nadverdsmøtet, andre søndagsmøter og sosiale arrangementer i Kirken (se 38.1.1).

Kjønn er en grunnleggende del av vår himmelske Faders plan for lykke. Den tiltenkte betydningen av kjønn i familieerklæringen er biologisk kjønn ved fødselen. Noen opplever motstridende følelser mellom sitt biologiske kjønn og sin kjønnsidentitet. Som følge av dette, kan de identifisere seg som transperson. Kirken tar ikke stilling til årsakene til at personer identifiserer seg som transperson.

Deltagelse i Kirken er for det meste kjønnsnøytral, og noen prestedømsordinanser er også kjønnsnøytrale. Transpersoner kan bli døpt og bekreftet som forklart i 38.2.8.10. De kan også ta del i nadverden og motta prestedømsvelsignelser. Ordinasjon til prestedømmet og tempelordinanser mottas imidlertid i henhold til det biologiske kjønn man har ved fødselen.

Kirkens ledere fraråder elektivt medisinsk eller kirurgisk inngrep i den hensikt å forsøke å transisjonere til det motsatte av det biologiske kjønnet en person hadde ved fødselen (“kjønnsskifte”). Ledere sier ifra om at slike handlinger vil føre til restriksjoner på medlemskap i Kirken.

Ledere fraråder også sosial transisjon. Sosial transisjon innbefatter å endre påkledning eller personlig pleie, eller endre navn eller pronomener, for å fremstille seg som noe annet enn det biologiske kjønnet han eller hun hadde ved fødselen. Ledere sier ifra om at de som gjennomgår sosial transisjon, vil oppleve noen restriksjoner på medlemskap i Kirken så lenge denne transisjonen varer.

Begrensningene omfatter å motta eller utøve prestedømmet, å motta eller bruke en tempelanbefaling og å motta enkelte kall i Kirken. Selv om noen privilegier ved medlemskap i Kirken er begrenset, ønskes annen deltagelse i Kirken velkommen.

Hvis et medlem bestemmer seg for å endre sitt foretrukne navn eller sine tiltalepronomener, kan navnepreferansen noteres i feltet for foretrukket navn på medlemsopptegnelsen. Vedkommende kan tiltales med det foretrukne navnet i menigheten.

Omstendighetene varierer sterkt fra enhet til enhet og fra person til person. Medlemmer og ledere rådfører seg med hverandre og med Herren. Områdepresidentskaper vil hjelpe lokale ledere å håndtere den enkeltes situasjon på en følsom måte. Biskoper rådfører seg med stavspresidenten. Stavspresidenter og misjonspresidenter må søke råd fra områdepresidentskapet (se 32.6.3).

Familien til den avdøde personen avgjør om hans eller hennes legeme skal begraves eller kremeres. De respekterer personens ønsker.

I noen land krever loven kremasjon. I andre tilfeller er begravelse upraktisk eller kan medføre store utgifter for familien. I alle tilfeller skulle legemet behandles med respekt og ærbødighet. Medlemmene skulle være trygge på at oppstandelsens kraft alltid gjelder (se Alma 11:42–45).

Der det er mulig skulle legemet til et avdødt medlem som har mottatt sin begavelse, være ikledd seremonielt tempeltøy når legemet begraves eller kremeres (se 38.5.8).

Foreldrene kan avgjøre om de vil holde minnestund eller begravelse.

Tempelordinanser er ikke nødvendig og utføres ikke for barn som døde før de ble født. Det utelukker ikke muligheten for at disse barna kan være en del av familien i evigheten. Foreldrene oppfordres til å stole på Herren og søke hans trøst.

Jordisk liv er en dyrebar gave fra Gud. Aktiv dødshjelp er bevisst å avslutte livet til en person som lider av en uhelbredelig sykdom eller annen tilstand. En person som deltar i aktiv dødshjelp, herunder å hjelpe noen å begå selvmord, bryter Guds bud og kan bryte lokale lover.

Å avslutte eller avstå fra ekstreme tiltak for å holde en person i live på slutten av livet, regnes ikke som aktiv dødshjelp (se 38.7.11).

Medlemmer som er smittet med HIV (human immunodeficiency virus [humant immunsviktvirus]) eller som har AIDS (acquired immunodeficiency syndrome [ervervet immunsviktsyndrom]), skulle ønskes velkommen på Kirkens møter og aktiviteter. Deres tilstedeværelse er ikke en helserisiko for andre.

Å søke kompetent medisinsk hjelp, utøve tro og motta prestedømsvelsignelser virker sammen for helbredelse i henhold til Herrens vilje.

Medlemmer skulle ikke benytte eller fremme medisinske eller helsemessige behandlingsmetoder som er etisk, åndelig eller lovmessig tvilsomme. De som har helseproblemer, skulle rådføre seg med kompetent helsepersonell som er autorisert i områdene der de praktiserer.

Kirken er imot bruk av marihuana til ikke-medisinske formål. Se 38.7.14.

Medlemmer skulle ikke føle seg forpliktet til å forlenge jordelivet ved hjelp av ekstreme tiltak. Disse avgjørelsene tas best av personen selv om mulig, eller av familiemedlemmer. De skulle søke råd fra kompetent medisinsk hold og guddommelig veiledning gjennom bønn.

Vaksinasjoner som administreres av kompetent helsepersonell, beskytter helse og bevarer livet. Kirkens medlemmer oppfordres til å beskytte seg selv, sine barn og sitt lokalsamfunn ved hjelp av vaksinasjon.

Til syvende og sist er enkeltpersoner ansvarlige for å ta sine egne avgjørelser om vaksinasjon. Hvis medlemmer har spørsmål, skulle de rådføre seg med kompetent medisinsk fagpersonell og også søke Den hellige ånds veiledning.

Visdomsordet er et Guds bud. Profeter har forklart at læresetningene i Lære og pakter 89 omfatter avholdenhet fra tobakk, sterke drikker (alkohol) og hete drikker (te og kaffe).

Det finnes andre skadelige stoffer og vaner som ikke er spesifisert i Visdomsordet eller av Kirkens ledere. Medlemmene skulle bruke visdom og bønnfylt dømmekraft til å gjøre valg for å fremme sin fysiske, åndelige og følelsesmessige helse.

Å adoptere barn og være fosterhjem kan velsigne barn og familier. Kjærlige, evige familier kan skapes ved adopsjon. Enten barn kommer til en familie ved adopsjon eller fødsel, er de en like dyrebar velsignelse.

Medlemmer som søker å adoptere barn eller være fosterhjem for barn skulle adlyde alle involverte lands og myndigheters gjeldende lover på området.

Kirkens medlemmer skulle ikke søke autografer fra generalautoriteter, ledere på generalplan eller områdesyttier. Dette avleder fra deres hellige kall og møtenes ånd. Det kan også hindre dem i å hilse på andre medlemmer.

Medlemmene skulle ikke fotografere generalautoriteter, ledere på generalplan eller områdesyttier i kirkesalen.

Kirkens tidsskrifter omfatter:

• Vennen for barn.

• Til styrke for ungdom for ungdom.

• Liahona for voksne.

Det første presidentskap oppfordrer alle medlemmer til å lese Kirkens tidsskrifter. Tidsskriftene kan hjelpe medlemmene å lære Jesu Kristi evangelium, studere levende profeters læresetninger, føle seg knyttet til Kirkens verdensomspennende familie, møte utfordringer med tro og komme nærmere Gud.

Kirkens navn, ordmerke og symbol er nøkkelidentifikatorer for Kirken.

Ordmerke og symbol. Kirkens ordmerke og symbol (se illustrasjonen ovenfor) skal bare brukes etter godkjenning fra Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum. De kan ikke brukes som dekorative elementer. De kan heller ikke brukes på noen personlig, kommersiell eller salgsfremmende måte.

Datamaskiner og programvare som brukes i Kirkens møtehus, skaffes og administreres av Kirkens hovedkvarter eller områdekontoret. Ledere og medlemmer bruker disse ressursene til å støtte Kirkens formål, herunder slektshistorisk arbeid.

All programvare på disse datamaskinene må være behørig lisensiert til Kirken.

Kirken utgir materiell for å hjelpe medlemmene å lære og etterleve Jesu Kristi evangelium. Disse omfatter Skriftene, generalkonferansetaler, tidsskrifter, håndbøker, bøker og andre ressurser. Lederne oppfordrer medlemmene til å bruke Skriftene og andre ressurser etter behov for å studere evangeliet hjemme.

Kirkens medlemmer oppfordres til å vise respekt for legemet i sine valg om passende påkledning og utseende. Det som er passende, varierer fra kultur til kultur og ved forskjellige anledninger.

Medlemmene kan faste når som helst. De helligholder imidlertid vanligvis den første sabbaten i måneden som en fastedag.

En fastedag innebærer vanligvis å be, gå uten mat og drikke i en 24-timersperiode (hvis en er fysisk i stand til det), og å gi et rundhåndet fasteoffer. Et fasteoffer er et bidrag for å hjelpe de trengende (se 22.2.2).

Noen ganger avholdes kirkens verdensomspennende eller lokale møter på den første sabbaten i måneden. Når dette skjer, avgjør stavspresidentskapet en alternativ sabbat for fastedagen.

Kirken er imot og fraråder enhver form for pengespill. Dette innbefatter tipping/veddemål og statlig godkjente lotterier.

Medlemmer som blir igjen i sitt hjemland, har ofte muligheter til å bygge opp og styrke Kirken der. Innvandring til et annet land er imidlertid et personlig valg.

Medlemmer som flytter til et annet land, skulle adlyde alle gjeldende lover (se Lære og pakter 58:21).

Misjonærer skulle ikke tilby seg å støtte andres immigrasjon.

Medlemmer skulle adlyde, respektere og oppholde lovene i land de bor i eller oppholder seg i på reise (se Lære og pakter 58:21–22; Trosartiklene 1:12). Dette innbefatter lover som forbyr proselyttering.

Kirkens medlemmer frarådes å ringe, sende e-post eller skrive brev til generalautoritetene om doktrinære spørsmål, personlige utfordringer eller forespørsler. Medlemmene oppfordres til å ta kontakt med sine lokale ledere, herunder sin president i Hjelpeforeningen eller eldstenes quorum, når de søker åndelig veiledning (se 31.3).

Ledere og medlemmer oppfordres til å dekke behovene til alle som bor i deres enhet. Medlemmer med funksjonshemninger verdsettes og kan bidra på meningsfylte måter. Funksjonshemninger kan være intellektuelle, sosiale, følelsesmessige eller fysiske.

Det finnes mye i andre trossamfunn som er inspirerende, edelt og verd den største respekt. Misjonærer og andre medlemmer må være fintfølende og vise respekt overfor andres tro og tradisjoner.

Kirkens medlemmer oppfordres til å delta i politiske og statlige anliggender. I mange land kan dette innbefatte:

• Stemmegivning.

• Slutte seg til eller virke i politiske partier.

• Gi økonomisk støtte.

• Kommunikasjon med partifunksjonærer og kandidater.

• Virke i embeder i lokale og nasjonale myndigheter som man blir valgt eller utnevnt til.

Medlemmene oppfordres også til å delta i verdige saker for å gjøre sine lokalsamfunn til sunne steder å bo og oppdra familier i.

Kirkens lokale ledere skulle ikke organisere medlemmer for å delta i politiske saker. Ledere skulle heller ikke forsøke å påvirke hvordan medlemmene deltar.

Ledere og medlemmer skulle også unngå uttalelser eller oppførsel som vil kunne tolkes som at Kirken gir sin tilslutning til politiske partier, partiprogrammer eller kandidater.

Kirkens ledere er forpliktet til å ivareta medlemmenes personvern. Kirkens opptegnelser, adresse- og telefonlister og lignende skulle ikke brukes til private, kommersielle eller politiske formål.

Som en del av sitt ansvar for å hjelpe de trengende (se Mosiah 4:26), gir Kirkens medlemmer sin tid, sine talenter og sitt vennskap for å ta imot flyktninger som medlemmer av sitt lokalsamfunn.

Medlemmer som trenger det oppfordres til å snakke med sin biskop istedenfor å kontakte Kirkens hovedkvarter eller anmode om penger fra andre ledere eller medlemmer av Kirken.