“32. Omvendelse og Kirkens medlemskapsråd”, Utdrag fra Generell håndbok (2023).
“32. Omvendelse og Kirkens medlemskapsråd”, Utdrag fra Generell håndbok
32.
Omvendelse og Kirkens medlemskapsråd
32.0
Innledning
Omvendelse finner først og fremst sted mellom en person, Gud og dem som har blitt påvirket av en persons synder. Noen ganger må imidlertid en biskop eller stavspresident hjelpe Kirkens medlemmer i deres anstrengelser for å omvende seg.
Når biskoper og stavspresidenter hjelper medlemmer med omvendelse, er de kjærlige og omsorgsfulle. De følger Frelserens eksempel, som løftet enkeltpersoner og hjalp dem å vende seg bort fra synd og vende seg til Gud (se Matteus 9:10–13; Johannes 8:3–11).
32.1
Omvendelse og tilgivelse
For å tilveiebringe sin barmhjertige plan sendte vår himmelske Fader sin enbårne Sønn Jesus Kristus for å sone for våre synder (se Alma 42:15). Jesus led den straff som rettferdighetens lov krever for våre synder (se Lære og pakter 19:15–19; se også Alma 42:24–25). Ved dette offeret viste både Faderen og Sønnen sin uendelige kjærlighet til oss (se Johannes 3:16).
Når vi utøver “tro til omvendelse”, tilgir vår himmelske Fader oss og viser barmhjertighet ved Jesu Kristi forsoning (Alma 34:15; se også Alma 42:13). Når vi blir renset og tilgitt, kan vi til slutt arve Guds rike (se Jesaja 1:18; Lære og pakter 58:42).
Omvendelse er mer enn å forandre adferd. Det er å vende seg bort fra synd og til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Det fører til en forandring i hjerte og sinn (se Mosiah 5:2; Alma 5:12–14; Helaman 15:7). Ved omvendelse blir vi nye personer, forlikt med Gud (se 2 Korinter 5:17–18; Mosiah 27:25–26).
Muligheten til omvendelse er en av de største velsignelser vår himmelske Fader har gitt oss ved den gave som hans Sønn er.
32.2
Formålet med restriksjoner på eller tilbaketrekning av medlemskap i Kirken
Hvis et medlem begår en alvorlig synd, hjelper biskopen eller stavspresidenten ham eller henne å omvende seg. Som en del av denne prosessen må han kanskje begrense noen av privilegiene ved medlemskap i Kirken en tid. I noen situasjoner kan han bli nødt til å trekke tilbake en persons medlemskap en tid.
Å begrense eller trekke tilbake en persons medlemskap har ikke til hensikt å straffe. I stedet er disse tiltakene noen ganger nødvendige for å hjelpe en person å omvende seg og oppleve en forandring i hjertet. De gir også en person tid til å forberede seg åndelig til å fornye og holde sine pakter igjen.
De tre formålene med restriksjoner på eller tilbaketrekning av medlemskap er som følger.
32.2.1
Bidra til å beskytte andre
Det første formålet er å bidra til å beskytte andre. Noen ganger utgjør en person en fysisk eller åndelig trussel. Ondsinnet adferd, fysisk skade, seksuelt overgrep, stoffmisbruk, svindel og frafall er noen måter dette kan skje på. Med inspirasjon handler en biskop eller stavspresident for å beskytte andre når noen utgjør en trussel på disse og andre alvorlige måter (se Alma 5:59–60).
32.2.2
Hjelpe en person å få tilgang til Jesu Kristi forløsende kraft gjennom omvendelse
Det andre formålet er å hjelpe en person å få tilgang til Jesu Kristi forløsende kraft gjennom omvendelse. Gjennom denne prosessen kan han eller hun igjen bli ren og verdig til å motta alle Guds velsignelser.
32.2.3
Beskytte Kirkens integritet
Det tredje formålet er å beskytte Kirkens integritet. Å begrense eller trekke tilbake en persons medlemskap i Kirken kan være nødvendig hvis hans eller hennes adferd skader Kirken betydelig (se Alma 39:11). Kirkens integritet beskyttes ikke ved å skjule eller bagatellisere alvorlige synder – men ved å gjøre noe med dem.
32.3
Dommere i Israel og deres rolle
Biskoper og stavspresidenter er kalt og beskikket til å være dommere i Israel (se Lære og pakter 107:72–74). De innehar prestedømsnøkler til å representere Herren for å hjelpe Kirkens medlemmer å omvende seg (se Lære og pakter 13:1; 107:16–18).
Ofte hjelper biskoper og stavspresidenter til med omvendelse ved hjelp av personlig rådgivning. Denne hjelpen kan omfatte uformell begrensning av noen privilegier ved medlemskap i Kirken en tid.
For noen alvorlige synder hjelper ledere til med omvendelse ved å avholde et medlemskapsråd (se 32.6). Denne hjelpen kan omfatte formell begrensning av noen privilegier ved medlemskap i Kirken eller tilbaketrekning av en persons medlemskap en tid.
Biskoper og stavspresidenter er kjærlige og omsorgsfulle når de hjelper medlemmer med å omvende seg. Frelserens møte med kvinnen som ble grepet i hor, er en rettesnor (se Johannes 8:3–11). Selv om han ikke sa at syndene hennes var tilgitt, fordømte han henne ikke. I stedet sa han: “Synd ikke mer” – at hun skulle omvende seg og forandre livet sitt.
Disse lederne lærer oss at det er “glede i himmelen over én synder som omvender seg” (Lukas 15:7). De er tålmodige, de støtter og er positive. De fremmer håp. De underviser og vitner om at på grunn av Frelserens sonoffer kan alle omvende seg og bli rene.
Biskoper og stavspresidenter søker Åndens veiledning for å vite hvordan de kan hjelpe hver enkelt å omvende seg. Bare for de alvorligste synder har Kirken en fastsatt norm for hva dens ledere skulle gjøre (se 32.6). Det finnes ikke to situasjoner som er like. Rådgivningen lederne gir og omvendelsesprosessen de legger til rette for, må være inspirert og kan være forskjellig fra person til person.
32.4
Bekjennelse, taushetsplikt og rapportering til offentlige myndigheter
32.4.1
Bekjennelse
Omvendelse krever at synder bekjennes for vår himmelske Fader. Jesus Kristus har sagt: “Ved dette kan dere vite om et menneske omvender seg fra sine synder – se, han vil bekjenne dem og avstå fra dem” (Lære og pakter 58:43; se også Mosiah 26:29).
Når Kirkens medlemmer begår alvorlige synder, innbefatter deres omvendelse også bekjennelse for sin biskop eller stavspresident. Han er da i stand til å utøve nøklene til omvendelsens evangelium på deres vegne (se Lære og pakter 13:1; 84:26–27; 107:18, 20). Dette hjelper dem å bli helbredet og vende tilbake til evangeliets sti ved kraften i Frelserens forsoning.
Hensikten med bekjennelse er å oppmuntre medlemmene til å lette sin byrde slik at de fullt ut kan søke Herrens hjelp til forandring og helbredelse. Bekjennelse bidrar til å utvikle et “sønderknust hjerte og en angrende ånd” (2 Nephi 2:7). Frivillig bekjennelse viser at man ønsker å omvende seg.
Når et medlem bekjenner, følger biskopen eller stavspresidenten retningslinjene for rådgivning i 32.8. Han søker ydmykt veiledning om den rette rammen for å hjelpe medlemmet å omvende seg. Han vurderer om et medlemskapsråd vil være nyttig. Hvis Kirkens retningslinjer fordrer et medlemskapsråd, forklarer han dette (se 32.6).
Noen ganger har et medlem gjort en ektefelle eller en annen voksen urett. Som en del av omvendelsen skulle han eller hun vanligvis bekjenne for vedkommende og søke tilgivelse. En ungdom som begår en alvorlig synd, oppfordres vanligvis til å snakke med foreldrene om det.
32.4.4
Taushetsplikt
Biskoper, stavspresidenter og deres rådgivere har en hellig plikt til å beskytte all konfidensiell informasjon som deles med dem. Denne informasjonen kan komme i intervjuer, rådgivning og bekjennelser. Den samme taushetsplikten gjelder for alle som deltar i medlemskapsråd. Taushetsplikt er avgjørende fordi medlemmene kanskje ikke vil bekjenne synder eller søke veiledning, hvis det de deler ikke vil bli holdt konfidensielt. Brudd på taushetsplikten er et svik mot medlemmenes tillit og får dem til å miste tiltroen til sine ledere.
I overensstemmelse med sin taushetsplikt kan en biskop, stavspresident eller deres rådgivere bare dele slik informasjon som følger:
-
De må rådføre seg med medlemmets stavspresident, misjonspresident eller biskop om avholdelse av et medlemskapsråd eller beslektede saker.
-
Vedkommende flytter til en ny menighet (eller prestedømslederen avløses) mens medlemskapstiltak eller andre alvorlige anliggender er uavklarte.
-
En biskop eller stavspresident får vite at et medlem av Kirken som bor utenfor menigheten eller staven, kan ha vært innblandet i en alvorlig synd.
-
Det er nødvendig å gi opplysninger under et medlemskapsråd.
-
Et medlem velger å gi lederen tillatelse til å dele informasjon med bestemte personer.
-
Det kan være nødvendig å dele begrenset informasjon om et medlemskapsråds avgjørelse.
For å hjelpe ledere å beskytte andre og overholde loven, gir Kirken hjelp fra kvalifiserte fagfolk. For å motta denne veiledningen, ringer lederne straks Kirkens hjelpetelefon for overgrep der den er tilgjengelig (se 38.6.2.1). Der den ikke er tilgjengelig, kontakter stavspresidenten områdets juridiske rådgiver ved områdekontoret.
I bare én situasjon skulle en biskop eller stavspresident oppgi konfidensiell informasjon uten først å søke slik veiledning. Det er når dette er nødvendig for å forhindre livstruende eller alvorlig skade, og det ikke er tid til å søke veiledning. I slike tilfeller er plikten til å beskytte andre viktigere enn taushetsplikten. Ledere skulle kontakte sivile myndigheter umiddelbart.
32.6
Syndens alvorlighetsgrad og Kirkens retningslinjer
Alvorlighetsgraden av en synd er en viktig overveielse for å avgjøre hvilken ramme som vil (1) bidra til å beskytte andre og (2) hjelpe en person å omvende seg. Herren har sagt at han ikke kan “se på synd og på noen som helst måte samtykke i den” (Lære og pakter 1:31; se også Mosiah 26:29). Hans tjenere må ikke overse tegn på alvorlig synd.
Alvorlige synder er et bevisst og alvorlig brudd på Guds lover. Nedenfor finner du kategorier av alvorlige synder.
-
Voldshandlinger og mishandling
-
Seksuell umoral
-
Bedrageri
-
Tillitsbrudd
-
Noen andre handlinger
Når et medlemskapsråd er påkrevet eller kan være nødvendig
|
Type synd |
Medlemskapsråd er påkrevd |
Medlemskapsråd kan være nødvendig |
|---|---|---|
Type synd Voldshandlinger og mishandling | Medlemskapsråd er påkrevd
| Medlemskapsråd kan være nødvendig |
Type synd Seksuell umoral | Medlemskapsråd er påkrevd
| Medlemskapsråd kan være nødvendig
|
Type synd Bedrageri | Medlemskapsråd er påkrevd
| Medlemskapsråd kan være nødvendig
|
Type synd Tillitsbrudd | Medlemskapsråd er påkrevd
| Medlemskapsråd kan være nødvendig
|
Type synd Noen andre handlinger | Medlemskapsråd er påkrevd
| Medlemskapsråd kan være nødvendig
|
32.6.3
Når stavspresidenten rådfører seg med områdepresidentskapet om hvorvidt et medlemskapsråd eller et annet tiltak er nødvendig
Noen saker krever ekstra følsomhet og veiledning. For å vite hvordan han best kan være til hjelp, må stavspresidenten rådføre seg med områdepresidentskapet om situasjonene i denne delen.
32.6.3.2
Frafall
Frafall har ofte innvirkning utenfor grensene for en menighet eller stav. Det må behandles raskt for å beskytte andre.
Biskopen rådfører seg med stavspresidenten hvis han føler at et medlems handling kan innebære frafall.
Slik det brukes her, viser frafall til et medlem som gjør noe av det følgende:
-
Gjentatte ganger opptrer i tydelig og bevisst offentlig motstand mot Kirken, dens lære, dens fremgangsmåter eller dens ledere
-
Fortsetter å undervise i det som ikke er Kirkens lære som om det var Kirkens lære, etter å ha blitt korrigert av biskopen eller stavspresidenten
-
Viser et mønster når det gjelder bevisst innsats for å svekke Kirkens medlemmers tro og aktivitet
-
Fortsetter å følge frafalne sekters læresetninger etter å ha blitt korrigert av biskopen eller stavspresidenten
-
Formelt slutter seg til et annet kirkesamfunn og fremme dets læresetninger
32.6.3.3
Underslag av Kirkens midler
Hvis et medlem underslår Kirkens midler eller stjeler verdifull eiendom som tilhører Kirken, rådfører stavspresidenten seg med områdepresidentskapet om hvorvidt et medlemskapsråd eller et annet tiltak kan være nødvendig.