Sikre en rettferdig dom

I oktober i fjor utfordret president Russell M. Nelson oss til å overveie hvordan vårt liv ville ha vært annerledes hvis vår “kunnskap fra Mormons bok plutselig ble tatt fra [oss]”.¹ Jeg har grunnet på spørsmålet hans, slik jeg er sikker på at også mange av dere har gjort. Én tanke har kommet igjen og igjen – uten Mormons bok og dens klarhet om Kristi lære og hans sonoffer, hvor ville jeg finne fred?

Kristi lære – som består av de frelsende prinsippene og ordinansene tro på Kristus, omvendelse, dåp, Den hellige ånds gave og å holde ut til enden – undervises en rekke ganger i alle gjenopprettelsens skrifter, men med spesiell kraft i Mormons bok.² Læren begynner med tro på Kristus, og alle dens elementer avhenger av tillit til hans sonoffer.

President Nelson har sagt: “Mormons bok inneholder den mest fullstendige og autoritative forståelsen av Jesu Kristi forsoning som finnes noe sted.”³ Jo mer vi forstår om Frelserens himmelske gave, desto mer vil vi få vite, i vårt sinn og i vårt hjerte,⁴ om president Nelsons forsikring om at “sannhetene i Mormons bok har kraft til å helbrede, trøste, restituere, hjelpe, styrke og oppmuntre vår sjel”.⁵

Et viktig og fredsgivende bidrag fra Mormons bok til vår forståelse av Frelserens forsoning er dens undervisning om at Kristi barmhjertige offer oppfyller alle rettferdighetens krav. Alma forklarte: “Gud selv [soner] for verdens synder for å tilveiebringe barmhjertighetens plan og tilfredsstille rettferdighetens krav, så Gud kunne være en fullkommen og rettferdig Gud og også en barmhjertig Gud.”⁶ Faderens barmhjertighetsplan⁷ – som Skriftene også kaller planen for lykke⁸ eller frelsesplanen⁹ – kunne ikke gjennomføres med mindre alle rettferdighetens krav var oppfylt.

Men hva er egentlig “rettferdighetens krav”? Tenk på Almas egen erfaring. Husk at Alma som ung mann gikk omkring og søkte å “ødelegge Guds kirke”.¹⁰ Alma fortalte faktisk sin sønn Helaman at han ble “pint med helvetes smerter” fordi han i realiteten hadde “myrdet mange av [Guds] barn” ved å lede “dem bort til fortapelse”.¹¹

Alma forklarte for Helaman at han endelig fikk fred da hans “sinn ble grepet” av hans fars undervisning “om … Jesus Kristus som skulle komme [for å] sone for verdens synder”.¹² En angrende Alma ba om Kristi barmhjertighet¹³, og følte så glede og lindring da han innså at Kristus hadde sonet for hans synder og betalt alt som rettferdigheten krevde. Igjen, hva ville rettferdigheten ha krevd av Alma? Alma selv sa senere: “Intet urent kan arve Guds rike.”¹⁴ Noe av Almas lettelse må derfor ha skyldtes at om ikke barmhjertigheten hadde grepet inn, ville rettferdigheten ha hindret ham i å vende tilbake for å bo hos vår himmelske Fader.¹⁵

Men fokuserte Almas glede utelukkende på ham selv – på at han skulle unngå straff og at han kunne vende tilbake til Faderen? Vi vet at Alma også led med tanke på dem han hadde ledet bort fra sannheten.¹⁶ Men Alma selv kunne ikke helbrede og bringe tilbake alle dem han hadde ledet bort. Han kunne ikke selv sørge for at de ville få en rettferdig mulighet til å lære Kristi lære og bli velsignet ved å etterleve dens gledelige prinsipper. Han kunne ikke bringe tilbake dem som kanskje hadde dødd, fremdeles forblindet av hans falske undervisning.

President Boyd K. Packer underviste en gang: “Tanken som reddet Alma … er følgende: Å gjenopprette det du ikke kan gjenopprette, lege det sår du ikke kan lege, reparere det du har ødelagt og ikke kan reparere, er selve hensikten med Kristi forsoning.”¹⁷ Den gledelige sannhet Almas sinn “ble grepet av”, var ikke bare at han selv kunne bli renset, men også at de han hadde skadet, kunne bli helbredet og frelst.

Mange år før Alma ble reddet av denne betryggende læren, hadde kong Benjamin undervist om bredden av den helbredelse som Frelserens sonoffer ga. Kong Benjamin erklærte at “det store og gledelige budskap” ble gitt ham “av en engel fra Gud”.¹⁸ Noe av dette gledelige budskapet var sannheten at Kristus skulle lide og dø for våre synder og feil for å sikre at “en rettferdig dom skal komme over menneskenes barn”.¹⁹

Hva krever en “rettferdig dom”? I neste vers forklarte kong Benjamin at for å sikre en rettferdig dom sonet Frelserens blod “for deres synder som har falt ved Adams overtredelse”, og for dem “som er døde uten kunnskap om Guds vilje med dem, eller som har syndet i uvitenhet”.²⁰ En rettferdig dom krevde også, sa han, at “Kristi blod [soner] for” små barns synder.²¹

Disse skriftstedene lærer oss en strålende lære: Frelserens sonoffer helbreder, som en betingelsesløs gave, dem som synder i uvitenhet – dem som, slik Jakob sa, “ingen lov er gitt”.²² Ansvar for synd kommer an på hvilket lys vi har fått, og avhenger av vår evne til å utøve vår handlefrihet.²³ Vi kjenner bare denne helbredende og trøstende sannheten på grunn av Mormons bok og andre av gjenopprettelsens skrifter.²⁴

Der en lov er gitt, hvor vi ikke er uvitende om Guds vilje, er vi naturligvis ansvarlige. Kong Benjamin understreket: “Ve den som vet at han setter seg opp mot Gud! For frelse kommer ikke til noen slike uten ved omvendelse og tro på Herren, Jesus Kristus.”²⁵

Dette er også et av de glade budskapene i Kristi lære. Ikke bare helbreder og gjenoppretter Frelseren dem som synder i uvitenhet, men også dem som synder mot lyset, tilbyr han helbredelse på betingelse av omvendelse og tro på ham.²⁶

Alma må ha blitt “grepet av” begge disse sannhetene. Ville Alma virkelig ha følt det han beskriver som “sødmefylt … glede”²⁷ hvis han trodde at Kristus frelste ham, men for evig skadet dem han hadde ledet bort fra sannheten? Absolutt ikke. For at Alma skulle føle fullstendig fred, trengte de han hadde skadet, også muligheten til å bli frelst.

Men nøyaktig hvordan ville de – eller de vi måtte skade – bli frelst? Selv om vi ikke fullt ut forstår de hellige mekanismene som Frelserens sonoffer helbreder og gjenoppretter ved, vet vi at for å sikre en rettferdig dom, vil Frelseren fjerne uvitenhetens underskog og de smertefulle torner som er forårsaket av andre.²⁸ Ved dette forsikrer han seg om at alle Guds barn vil få anledning til, med utilslørt syn, å velge å følge ham og ta imot den store plan for lykke.²⁹

Det er disse sannhetene som må ha gitt Alma fred. Og det er disse sannhetene som også skulle gi oss stor fred. Som naturlige menn og kvinner støter vi alle, og noen ganger krasjer vi, inn i hverandre og forårsaker skade. Som enhver forelder kan vitne om, er smerten forbundet med våre feil ikke bare frykten for vår egen straff, men frykten for at vi kan ha begrenset våre barns glede eller på en eller annen måte hindret dem i å se og forstå sannheten. Det strålende løftet om Frelserens sonoffer er at når det gjelder våre feil som foreldre, holder han våre barn ulastelige og lover å helbrede dem.³⁰ Og selv når de har syndet mot lyset – slik vi alle gjør – er hans barmhjertighets arm utstrakt³¹, og han vil forløse dem hvis de bare vil se hen til ham og leve.³²

Selv om Frelseren har kraft til å reparere det vi ikke kan reparere, befaler han oss å gjøre alt vi kan for å gjøre det godt igjen som en del av vår omvendelse.³³ Våre synder og feil rokker ikke bare ved vårt forhold til Gud, men også vårt forhold til andre. Noen ganger kan vår innsats for å helbrede og gjenopprette være så enkel som en unnskyldning, men andre ganger kan det kreve mange års ydmyk innsats å gjøre det godt igjen.³⁴ Men for mange av våre synder og feil er vi likevel ganske enkelt ikke i stand til fullt ut å helbrede dem vi har såret. Mormons boks og det gjengitte evangeliums strålende, fredsgivende løfte er at Frelseren vil reparere alt vi har ødelagt.³⁵ Og han vil også reparere oss hvis vi vender oss til ham i tro og omvender oss fra den skade vi har forårsaket.³⁶ Han tilbyr begge disse gavene fordi han elsker oss alle med fullkommen kjærlighet³⁷, og fordi han er fast bestemt på å sikre en rettferdig dom som ivaretar både rettferdighet og barmhjertighet. Jeg vitner om at dette er sant, i Jesu Kristi navn. Amen.