En tur til tempelet

Illustrasjon: Katelyn Budge

Det var en tid da jeg ikke fikk være i tempelet på omtrent seks år. Disse årene var den mørkeste tiden i livet mitt fordi jeg også mistet moren min i denne perioden. Jeg ønsket å reise til tempelet, men det var omtrent en time hjemmefra, og jeg hadde ingen penger til transport og ingen til å kjøre meg.

I fjor ble jeg så kalt som klassepresident for Unge kvinner. Da lederen min i Unge kvinner ba meg om hjelp til å planlegge årets aktiviteter, sa jeg at det første vi burde gjøre, er å dra til tempelet som en klasse. Da jeg fortalte dette til de unge kvinnene, ble de så glade! For de fleste av dem ville det være første gang de dro. Jeg ba og fastet så mye mens vi forberedte oss til turen. Jeg ville ikke at noe skulle gå galt.

I tempelet følte jeg meg lettet fra enhver byrde. Jeg lovet å besøke tempelet oftere. Det var en så vakker opplevelse og en velsignelse. Jeg var så glad for at jeg og de andre ungdommene deltok i vår himmelske Faders store verk.

Jeg vet at tempelet er Herrens hellige hus, hvor hellige ordinanser blir utført. Der kan vi påkalle vår himmelske Fader i bønn, og han vil rette opp i ting i sin tid, fylle oss med kjærlighet og gi oss evig fred. Jeg vet at når vi ser hen til Kristus, vil vi se miraklene vi trenger. Vi er elskede barn av vår himmelske Fader, og han har et stort arbeid som venter oss – å samle Israel på begge sider av sløret.