Bare digitalt: Tjenestemisjoner
Tjenestemisjoner: Verdt reisen
Da misjonspapirene kom tilbake, forventet jeg et oppdrag i en undervisningsmisjon. Min vei gikk en annen vei, til det bedre.
Jeg tror at når folk ser på misjon, ser de ofte på tjenestemisjoner som en “mindreverdig” misjon sammenlignet med en undervisningsmisjon. Jeg skal innrømme at da jeg skulle søke på misjon, hadde jeg noen av disse følelsene. Mine prestedømsledere, Misjonæravdelingen og jeg arbeidet med søknaden min i over seks måneder. Jeg ønsket å reise på undervisningsmisjon. Jeg følte at jeg trengte det.
Et mer personlig kall
Til slutt hadde jeg et møte med stavspresidenten, og fikk vite at jeg hadde blitt kalt til en tjenestemisjon. Min vei gikk i en annen retning enn jeg opprinnelig hadde trodd, men overraskende nok følte jeg fred. Jeg visste at det var riktig.
Siden min misjon startet, har jeg fått holde folk med selskap mens de sitter alene på behandlingsrom for kreft og virke i tempelet som ordinansarbeider. Jeg har også hatt anledning til å skrive artikler for UV – ukentlig, hvor jeg har brukt min kjærlighet til å skrive for å bidra til å bringe lys og håp til andre.
Jeg tror jeg kunne vært i stand til å reise på en heltids undervisningsmisjon. Jeg vet imidlertid at da jeg fikk i kallet om å virke som tjenestemisjonær, handlet det mye mindre om min psykiske helse og langt mer om hvor Herren trengte meg mest. Jeg tror jeg ville gått glipp av de dypt personlige erfaringene jeg har hatt på min tjenestemisjon.
Ikke mindreverdig, men likeverdig
Tjenestemisjoner er ikke noe mindreverdig sammenlignet med undervisningsmisjoner. Her er en analogi jeg har hørt: Undervisningsmisjonærer er Frelserens munn. Tjenestemisjonærer er hans hender. I formålserklæringen med tjenestemisjonærarbeidet står det at vi tjener “med kjærlig omtanke slik Frelseren ville ha gjort”.
Vi gir en trøstende, omsorgsfull hånd til dem som trenger det. Det var det Frelseren gjorde, og det er det vi er kalt til å etterligne.
Gå og gjøre
Jeg vet at vår himmelske Fader passer på hver enkelt av oss, og at han vet hva som er best for oss. Uansett hvilket misjonsoppdrag du har, hvis Han kaller deg til å tjene, så tjen.
Som det står i Ordspråkene 3:5–6: “Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.”
Det kan jeg forsikre deg om.