Mias stille uke

Mamma og pappa leste historien om palmesøndag i Skriftene. Da Jesus Kristus kom til Jerusalem, viftet folket med palmegrener og ropte: “Hosianna!”

Min søster Lucy holdt et bilde av Jesus ridende på et esel. Resten av oss viftet med papirgrenene våre. Jeg var glad da jeg så for meg at jeg ønsket Jesus velkommen.

Jesus var opprørt over at folk solgte ting i tempelet, så han kastet dem ut. Vi plukket søppel fra buskene rundt kirken. Jeg er glad for at vi kunne hjelpe til med å ta vare på Guds hus!

Mamma leste historier som Jesus Kristus hadde fortalt menneskene. Vi lyttet og brukte leiren til å lage ting fra historiene. Lucy lagde en sau fordi Jesus er den gode hyrde. Jeg laget en liten oljelampe. Det hjalp meg å huske å la mitt hjerte være fylt av tro.

Pappa fortalte oss at Maria ga Jesus Kristus en spesiell olje til føttene hans. Lukten fylte hele huset.

Vi hadde ikke denne spesielle oljen. I stedet brukte vi kanel i en godsak vi lagde. Mamma sa at når vi luktet kanelen mens godsaken ble stekt, skulle vi tenke på hva vi kunne gi til Jesus.

Vi tente stearinlysene og sang en sang, akkurat slik Jesus Kristus og hans disipler sang under det siste måltid. Vi spiste pitabrød og drakk druesaft for å minnes den første nadverden. Vi hadde også granatepler til å minne oss om Jesu blod, og oliven om Getsemane hage.

Mens vi spiste, drønnet tordenen utenfor. Jeg følte trygghet og takknemlighet fordi jeg visste at Jesus allerede hadde stått overfor den mørkeste storm.

Vi leser om hvordan Jesus Kristus døde for oss. Så tok vi med oss den tomme blomsterpotten ut i hagen og vippet den over på siden, som en grav. Vi la jord og stein rundt den, men lot åpningen være utildekket. Mamma ga oss en figur som skulle forestille Jesu legeme. Vi pakket den ærbødig inn i et hvitt tøystykke og la den i blomsterpotten.

Selv om det bare var en blomsterpotte, var jeg likevel lei meg da jeg dekket åpningen med en stein.

Mor sa at etter at Jesus Kristus døde, organiserte han misjonærarbeid i åndeverdenen. På den måten kunne folk som ikke hadde lært hans evangelium på jorden, fortsatt lære om ham. I templer kan vi bli døpt for personer som ikke ble døpt før de døde.

Lucy og jeg er ikke gamle nok til å komme inn i tempelet ennå, men vi hjalp til med å klippe ut familiekortene som var skrevet ut. Mor og far byttet på å gjøre tempelarbeid for personene på kortene og gå rundt på området sammen med oss. Selv fra utsiden føltes tempelet litt som himmelen.

På påskemorgen var steinen foran blomsterpotten borte, og tøystykket var tomt. Det lå et kort hvor det sto: Han er oppstått!

Jeg visste allerede at Jesus Kristus er grunnen til påsken. Etter å ha feiret den stille uke, føler jeg at jeg også kjenner ham litt bedre.