Utvikle følelsesmessig robusthet: Mitzi Semo
Andakt for Hjelpeforeningen 2026: En verdensomspennende samling av kvinner
Søndag 8. mars 2026
Da jeg var en ung mor, vår eldste sønn var da ett år gammel, fikk jeg en telefon da jeg var på jobb fra min manns jobb. Og de sa: “Mannen din har blitt ganske alvorlig skadet. Du må dra til sykehuset med en gang.” Jeg husker at jeg satte meg i bilen og prøvde å starte den, men innså at jeg skalv så fælt. Jeg var mye mer bekymret enn jeg trodde jeg var. Jeg satt der, og jeg måtte bare holde en bønn. Da fikk jeg en overveldende følelse av fred og varme, og jeg visste at alt kom til å gå bra. Så da jeg kom til sykehuset og legen sa til meg: “Vi vet ikke om mannen din kommer til å klare seg gjennom dette”, husket jeg følelsen jeg hadde fått i bilen, og det var ikke som om Herren sa til meg: “Ikke bekymre deg, mannen din kommer til å bli frisk som han var før”, men jeg visste likevel at jeg kom til å bli OK, og at vi ville klare oss bra uansett hva utfallet ble.
Og når jeg tenker på å være følelsesmessig robust, tenker jeg på freden Frelseren gir deg og hjelper deg å føle. Uavhengig av utfallet og uavhengig av situasjonen, vet du at han er der, og han vil hjelpe deg gjennom det hele. Og det var slik jeg følte meg gjennom hele ildprøven. Det var ikke lett. Vi gikk gjennom et år med mange vanskelige ting, både fysisk og åndelig, men vi kom oss igjennom det, og vi lærte mye.
Jeg vil si at ikke alle kommer til å få de samme erfaringene i livet. Men jeg vet at for min del, trengte jeg på den tiden å vende meg til Herren og ha en relasjon til ham. Og ved å gjøre det, følte jeg at jeg faktisk kunne komme igjennom dette. Da ble min følelsesmessige robusthet bygget på evangeliets grunnvoll og Jesu Kristi grunnvoll. Så når som helst i fremtiden da noe annet skjedde, husket jeg det.
Og jeg må også si at hver søndag når jeg tar nadverden, når det sies å minnes Frelseren, husker jeg opplevelsene jeg hadde med ham. Og det har også bygget opp min følelsesmessige robusthet, fordi dette minnet hjelper meg å forstå hvem jeg er som et Guds barn, og at jeg har en hensikt her, og at jeg er her for å hjelpe ham å bygge opp hans rike. Og uansett hvor god eller dårlig fremtiden vår blir, vet jeg at jeg alltid vil ha og alltid vende meg til Frelseren. Og jeg har tillit til den relasjonen, og det er der min følelsesmessige robusthet kommer fra.